Årsplaner basert på temagrupper

Målet med alt man gjør i historie bør være at elevene skal sitte igjen med mer innsikt i den verden vi lever i nå i dag. Innsikt man i sin tur bare kan på gjennom å studere bakgrunnen for det vi mennesker har bygget opp av synlige og mindre synlige ting i løpet av våre tusenår på kloden. Alle undervisningsopplegg bør derfor ha som kjerne å bygge en bro mellom det å forstå hvordan noe er skapt og formet i samspill med historiske prosesser, og til hva dette har med vår verden i dag å gjøre. Det handler om å skape eierskap til stoffet, og å utvikle kompetanse som har verdi også etter at eleven har forlatt ditt klasserom.

Temaene i Historie på tvers er utformet med dette som formål, og boka har 30 slike temaer. Vi har i innholdsfortegnelsen til boka angitt 14 av dem som obligatoriske temaer (de står angitt som TEMA, i stedet for Tema) i henhold til kompetansemålene. Utover dette er boka tenkt som en meny av muligheter, som 30 forskjellige innganger til historien. Temaene kan jobbes med hver for seg og uavhengig av hverandre, men de kan også inngå i temagrupper, der tanken er at elevene sammen får fordype seg på spesielle områder. Gruppene kan være basert på ulike perspektiver i historien (rettshistorie, økonomisk historie, idehistorie osv.) eller på de store spørsmål som nevnes i historielæreplanens kjerneelementer (*se nederst på siden). De kan også være basert på de tverrfaglige temaene (Miljø og bærekraft, Folkehelse og livsmestring eller Demokrati og medborgerskap) og som således muliggjør jobbing opp mot andre fag. Vi har også noen andre forslag til tverrfaglige muligheter mot Norsk osv.

Hva man jobber med når er det opp til deg som lærer å vurdere ut fra klasse, aktuelle hendelser, elevenes bakgrunn og studieprogram.  Det er store muligheter for individuell tilpasning av faget, noe som eksempelvis er aktuelt i påbyggsklasser med elever fra mange programområder. Men selv i vanlige studiespesialiserende klasser er det jo stort sprik i elevens interessefelter. Vi vil derfor oppfordre til at elevene gis mulighet til å spesialisere seg, og det oppnår du best ved å lage undervisningsopplegg der elevene fra tid til annen må velge dybdeprosjekter, altså som avveksling i forhold til det dere jobber med felles. Disse dybdeprosjektene kan gjerne være basert noen av de foreslåtte temagruppene under, de også.

Slik kan en årsplan se ut på vg2, basert på fire store temagrupper:

Før jul:

1. Kampen for tilværelsen og klima

2. Myter, tro og vitenskap

Etter jul:

3. Handel og globalisering

4. Makt og medbestemmelse

Andre forslag til temagrupper

Om historie som fag (+ historisk metode)TEMA 7: Hvorfor deler vi historien i perioder?
Tema 10: Historien om historie

I tillegg:
Tema 3: Den glemte supermakt egner seg som eksempel på tidlig historieforskning, og samspillet mellom arkeologi, historie og lingvistikk.
Tema 18: Med lov skal landet bygges egner seg som eksempel på hvordan lover er gode kilder til maktforholdene og verdiene i et samfunn.
Retts- og kriminalitetshistorieTEMA 18: Med lov skal landet bygges
Tema 30: Det svarte flagget
ReligionshistorieTema 12: Kristendommen – vår viktigste arv fra oldtiden?
Tema 13: Islam og vesten
TEMA 15. Kristendommen kommer til Norge
TEMA 28: Tro kan både samle og splitte
Økonomisk og teknologisk historieTEMA 2: Jordbruksrevolusjonen i det gamle Egypt
Tema 5: Hvordan jernet formet verden
Tema 11: Silke bandt øst og vest sammen
TEMA 14: Føydalisme
Tema 21: Svartedauden, byvekst og handelskapitalisme
TEMA 24: Sukker og slaveri
TEMA 26: Hollendertiden
Statsvitenskapelig historieTEMA 9: Av demokrati er du kommet
TEMA 14: Føydalisme
Tema 17: Fra vikingtid til storhetstid
TEMA 18: Med lov skal landet bygges
Tema 29: Den nordiske rivaliseringen
MiljøhistorieTEMA 1: Fra kampen for tilværelsen til kampen for klimaet
TEMA 8: Trenger vi myter? (tar for seg hvordan fortidens naturforhold og katastrofer har blitt del av vår kollektive hukommelse gjennom mytene)
Makt og konflikt 
(«tradisjonell historie»)
Tema 3: Den glemte supermakt
Tema 6: Imperiers vekst og fall (del 1)
Tema 13: Islam og vesten
Tema 22: 1453 – Året da Konstantinopel falt
TEMA 23: Oppdagernes tidsalder
Tema 25: Imperiers vekst og fall (del 2)
TEMA 28: Tro kan både samle og splitte
Tema 29: Den nordiske rivaliseringen
IdéhistorieTEMA 8: Trenger vi myter?
TEMA 27: Gud og den vitenskapelige revolusjon
Arkitekturhistorie/
uttrykkshistorie
Tema 4: Hvor er norsk steinalder og bronsealder synlig i  dag?
Tema 19: Vår nasjonalhelligdom Nidarosdomen
LokalhistorieTema 4: Hvor er norsk steinalder og bronsealder synlig i  dag?
TEMA 16: Hvor er vikingtid og middelalder synlig i dag?
Tema 19: Vår nasjonalhelligdom Nidarosdomen
De undertryktes historieTema 20: Hvorfor alltid jødene?
TEMA 24: Sukker og slaveri
Konfliktene i MidtøstenTema 3: Den glemte supermakt (valgfritt)
Tema 13: Islam og vesten
Tema 20: Hvorfor alltid jødene?
Tema 25: Imperiers vekst og fall (del 2) (delen om osmanerne)
TEMA 28: Tro kan både samle og splitte (deler av temaet)
KulturmøterTema 11: Silke bandt øst og vest sammen
TEMA 23: Oppdagernes tidsalder
TEMA 26: Hollendertiden

FORSLAG TIL TEMAGRUPPER UT FRA TVERRFAGLIGHET

Demokrati og medborgerskapFra læreplanen:  I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.


Historie på tvers: 
■ Det er særlig temaene 9, 14 og 18 som gir innsikt her.
■ Dybdeoppgavene i bokas siste del har vinklinger på demokrati og medbestemmelse.
Folkehelse og livsmestringFra læreplanen:  I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. Dette skal bidra til at elevene kan forstå, påvirke og mestre sitt eget liv. Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre.


Historie på tvers:
Tema 22: 1453 – Året da Konstantinopel falt (hvordan en historisk hendelse kan ses på to forskjellige måter)
TEMA 24: Sukker og slaveri (hvordan slaveøkonomien fordret en definisjon av noen mennesker til å ha lavere verdi.)
TEMA 27: Gud og den vitenskapelige revolusjon (hvordan synet på oss selv og andre har endret seg med ny  kunnskap)
Det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring dekkes også ved at vi i tekstene i mange kapitler inntar metaperspektiver på fortid-nåtid-fremtid: på hvilken måte har menneskene vi møter i temaene dilemmaer og valg som minner om våre?
■ Se også dybdeoppgavene i bokas siste del. 
Bærekraftig utvikling Fra læreplanen: I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser.

Historie på tvers: 
■ Boka har mange kapitler viet ressursbruk og hvordan de både påvirker samfunn og natur, men det er tema 1 som setter tonen. 
■ Se også dybdeoppgavene i bokas siste del. 
Tverrfaglig med norskTEMA 8: Trenger vi myter?
Tema 17: Fra vikingtid til storhetstid
Tverrfaglig med tekniske yrkesfagTema 5: Hvordan jernet formet verden
TEMA 26: Hollendertiden
Tverrfaglig med rettslæreTEMA 18: Med lov skal landet bygges
Forslag til andre tverrfaglige muligheter eller andre læringsstier?
Vi er takknemlige for innspill!
Send epost til kontakt@historiepavers.no