Som historielærer kjenner du sikkert til SPØKT-modellen. Når man skal analysere en historisk situasjon eller et fenomen, så er det belysende å forsøke å trekke frem henholdsvis Sosiale, Politiske, Økonomiske, Kulturelle og Teknologiske forhold.
Dette er en god modell for å tvinge seg selv til å se utenfor den umiddelbare historiske konteksten. Men ser ikke bare på utløsende årsaker (skuddet i Sarajevo!), men også de bakenforliggende. Og her er det altså SPØKT kommer inn.
Men historiefaget er i endring. Vi har fått globalhistorie, dyp historie og også en økende bevissthet rundt samspillet menneske og natur. Derfor vil vi foreslå en endring i den gamle analysemodellen SPØKT.
Vi foreslår SPØKTES. Noen bokstaver har kommet til, noen har skiftet betydning.
Sosiale forhold – som før
Politiske forhold – som før
Økonomiske forhold – som før
Klimaktiske forhold – Nytt. Vi er blitt mer og mer bevisst på hvor stor betydning klimaendringer har hatt i den menneskelige tilværelse. Helt fra starten av vår eksistens har vi levd med og tilpasset oss endringer. Endringer som har skapt konflikter, migrasjon, nye bosetningsmuligheter. Norge ble eksempelvis beboelig som følge av at iskantene trakk seg tilbake for tusenvis av år siden. Og den samme issmeltingen som skapte Norge, medførte trolig også at Svartehavet ble fylt opp (som igjen kan ha skapt oversvømmelsesmytene). Likeledes har varmeperioden på 1200-tallet og den lille istid fra 1500-1800 spilt sine roller. I dag har vi oppvarming, ekstremvær og nye utfordringer rundt dette.
Tankemessige forhold. Nytt. Her innbefattet kultur, religion, filosofi og ideologier. «No man is an island» er et gammelt sitat, og vi blir mer og mer klar over at våre tenkemåter er påvirket av de materielle forholdene rundt oss. Men innflytelsen går også motsatt vei!
Enkeltpersoner – Hvor viktig de andre årsaksperspektivene sies å være, så er det liten tvil om at man også må trekke frem enkeltpersonenes betydning for historien. Verden ville sett annerledes ut uten en Jesus, Muhammed, Christopher Colombus, Adolf Hitler, og så videre.
Strategiske forhold – Makt har alltid spilt en større rolle i verdenshistorien enn det vi liker å tenke på. Og makt er igjen avhengig av strategiske forhold. Hvordan kunne grekerne stå mot perserne og skape demokrati og tidlige naturvitenskaper? Hvorfor forsvant det osmanske rikets makt med Silkeveien? Hvordan kan naturgeografi forklare at Norge ble dominert av sine naboer Sverige og Danmark fra 1300-tallet og frem til 1905? Hvordan kan geografisk posisjon forklare at Tyskland startet og tapte to verdenskriger, eller at den lille øynasjonen England kunne skape et imperium som innbefattet en fjerdedel av verdens innbyggere?
Det er særlig det strategiske perspektivet som har blitt borte når historiefaget i årene etter andre verdenskrig i større eller mindre grad har dreid seg om å bringe inn perspektiver nedenfra, om sosialhistorie og hverdagshistorie. Det nye fokuset på globalhistorie fordrer at man igjen har et blikk på de strategiske forhold og hvor stor rolle militære hensyn spiller.
Avslutningsvis vil vi hevde at SPØKT passer veldig bra når det er det nasjonale som er studieobjektet, men at SPØKTES kanskje egner seg bedre når man ønsker å rette blikket mot det globalhistoriske.