I vår tid er det mange måter å tilegne seg fagstoff på. En historielærer kan – og bør! – lene seg på mange medietyper, og mange typer læringsformer. Her er noen tips om hvordan stoffet i Historie på tvers kan danne basis for læringsreisen, og hva lærer og elev kan gjøre i arbeidet med boka.
På starten av skoleåret
Det er lurt å la elevene få en følelse med helheten på starten av året. Både av faget og av læreboka. Det er 30 temakapitler i Historie på tvers for vg2, og 32 i Historie på tvers for vg3. Nok til en stor klasse. La elevene velge seg hvert sitt kapittel, og lage en ett minutt lang oppsummering/presentasjon av sitt kapittel som de spiller inn på video. Eksempelvis via Screencastomatic eller via innspillingsfunksjonen i Teams. Deretter kan du bruke disse ett minutt lange presentasjonene i neste time, hvis du får lov av elevene å vise innspillingene på prosjektor. Alternativt sende presentasjonene til hverandre. Basert på presentasjonene kan elevene utarbeide tidslinjer i grupper.
En enkel måte å skape elevaktivitet på, og samtidig få et inntrykk av klassen.
Les, gjør oppgaver, oppsummering i plenum
Den enkleste formen for læring er å lese teksten i et kapittel og gjøre oppgavene på slutten av kapitlet. De innleverte oppgavebesvarelsene er fine som utgangspunkt for å ta det opp i plenum. Lærer spør elever i klasserommet, og man besvarer oppgavene sammen. Kanskje kan læreren oppsummere det eleven sier med stikkord på tavla, eller ved å notere på prosjektor det som kommer opp av info.
PS: Her vil vi anbefale at lærer bestemmer hvem av elevene som skal svare. Det er fint at elevene kan vise engasjement ved å rekke opp hånda, men det er viktig å få med seg også de som ikke rekker opp hånda i slike seanser.
Dylan Wiliam sier følgende om håndsopprekning i sin bok “Embedded formative assesment”:“Engaging in classroom discussion really does make you smarter. So, when teachers allow students to choose whether to participate or not — for example , by allowing them to raise their hands to show they have an answer — they are actually making the achievement gap worse, because those who are participating are getting smarter , while those avoiding engagement are forgoing the opportunities to increase their ability.” (Wiliam, side 81)
Lytt til teksten
Alle kapitlene i Historie på tvers er lest inn. Ved å scanne QR-koden i kapitlene med mobilen vil elevene kunne lytte til fagstoffet rett i ørepluggen.
Se på bildene sammen på prosjektor
Vi har lagt ut alle bildene i boka digitalt (de finner du her), slik at du som lærer kan hente opp et hvilket som helst bilde fra boka på prosjektor. Der kan dere se på og diskutere bildene sammen. Det er så god kvalitet på bildene også digitalt at dere sammen kan se på hakkemønsteret på flintkniver sammen, eller kanskje studere det vakre skrifthåndarbeidet i et gammelt manuskript av Magnus Lagabøtes landslov. Slike “fellesopplevelser” vil kunne danne et fint utgangspunkt for alenelesing, eller som en måte å oppsummere alenelesingen på. Å se på bilder sammen er også en fin videreføring av strategien for førlesing som kalles BISON:
B – se på bildene
I – se på introduksjonen
S – siste avsnitt
O – Overskrifter
N – NB-ord
Mer førlesing: Think-pair-share
Når man skal i gang med et nytt tema, kan en enkelt øvelse som think-pair-share hjelpe til med å hente frem forhåndskunnskapen og forberede elevene til stoffet. Man ber elevene to og to lage lister på ti punkter om hva de kan om et tema. Gi dem maksimalt fire-fem minutter. Deretter lager klassen en liste sammen. Læreren spør gruppe etter gruppe om de har et punkt til felleslista, og på den måten får man hentet opp mange momenter og samtidig sørget for alle har sagt litt og fått engasjert seg.
Gjør quiz
På temasidene her på nettstedet finner du 8-15 quiz-spørsmål til hvert kapittel. Disse spørsmålene er alle oppført med fire svaralternativer, og kan brukes som kjappe flervalgstester hvis du legger dem inn i Forms i Teams eller itslearning, eller kanskje til analog fellesquiz i klasserommet. Disse spørsmålene er av typen overflatekunnskap og anbefales brukt som en læringsmetode, ikke til vurdering. Oppgavene er skjult bak et passord (passordet er ‘quiz’)!
Etterlesing: Tidslinjer
Nesten alle kapitler har tidslinjer på siste side. Bruk disse tidslinjene som en alternativ måte å oppsummere temaet på.
Andre lesestrategier
Undersøkelser viser at elever trenger lesing som forberedelse til høyere utdanning. Det er altså studieforberedende å gi sine elever i oppdrag å forholde seg til og avkode lengre tekster, det trener lesekondisen deres. Som støtte trenger de eksempelvis førlesingsstrategier som den nevnte BISON-modellen, men også oppfølging på andre måter. Vi kan anbefale Kåre Kverndokkens “101 måter å gjøre leseleksa på”. Den er riktignok beregnet på mellomtrinnet, men inneholder gode og konkrete tips. I denne artikkelen gir Kåre Kverndokken litt bakgrunn for tipsene og boka.
Gjør helt andre aktiviteter som inngang til lesing
På temasidene finner du forslag til ulike andre medie- og opplevelsesformer knyttet opp mot de spesifikke temaene.
I temakapitlet om Hollendertiden (tema 26) kan vi eksempelvis anbefale brettspillet Privilegert, der elevene inntar rollene som bønder, handelsmenn, redere, fiskere og så videre som må forhandle seg frem til gode priser på sine tjenester og produkter. Hvor engasjerende dette spillet er, kan du se i denne videoen:
Privilegert ligger til gratis nedlasting på stiftelsen Tidvis sine nettsider. Men du må skrive ut komponentene selv, og eventuelt laminere. Da har til gjengjeld et opplegg både du og kollegene kan gjenbruke mange ganger. Her: Privilegert-spill.no
La elevene produsere produkter
I den gamle skolen var elevene konsumenter, i dagens skole kan de like gjerne være produsenter. Til vurderingssituasjonene foretrekker vi selv fagartikler og videopresentasjoner, men til mer uformelle læringsaktiviter og kanskje som godkjent/ikke godkjent-prosjekter har man eksempelvis storyboards. Disse animerte storyboardsene ble produsert av elevene i 3KDA ved Drammen vgs våren 2020. Oppdraget var å produsere visuelle fremstillinger av et valgfritt kapittel i «Historie på tvers». Filmene ble produsert i Creaza (de fleste av dem er uten lyd, men i Creaza kan man også legge til musikk og spille inn stemmer).
Video laget til temakapittel 8: Trenger vi myter?
Video laget til temakapittel 18:
Med lov skal landet bygges – fra Hammurabi til Magnus Lagabøte
Video laget til tema 21: Svartedauden, byvekst og handelskapitalisme
Video laget til temakapittel 20: Hvorfor alltid jødene?
Video laget til temakapittel 17: Fra vikingtid til storhetstid
Video laget til temakapittel 24: Sukker og slaveri
Video laget til temakapittel 14: Føydalismen
Video laget til temakapittel 2: Egypt og jordbruksrevolusjonen