Kontekst for kapitlet
Mennesket er et vesen utstyrt med mye kreativitet og forestillingsevne. Dette kapitlet tematiserer hvordan disse evnene har hjulpet oss å skape mening i tilværelsen siden tidenes morgen. Kanskje de fortsatt er oss til hjelp i så måte?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hvordan kan vi påstå at naturfilosofien til grekere som Thales fra Milet har likhetspunkter med moderne vitenskap?
- Hvordan vokste gudene fram til å bli guder for en hel stat?
- Hva kan være grunner til at tidligere tiders herskere påsto at de var guddommelige?
- Hva forteller tidligere tiders guder oss om samfunnene der de ble dyrket?
- På hvilken måte mener Yuval Noah Harari at myter fungerer som sosialt lim?
- Hvorfor kan vår evne til å forandre våre egne historier være en stor fordel i utviklingen av menneskelige samfunn?
Dybdeoppgaver til temaet
- Makt og guddommelighet: Antikke herskere brukte ofte en «gudlignende status» for å underbygge sin autoritet, noe som gjorde det vanskelig å motsi dem. Denne praksisen hadde imidlertid også utfordringer, som innavl. Hvilke paralleller kan du trekke til dagens ledere eller innflytelsesrike personer, og hvordan de skaper og opprettholder sin autoritet, selv om de ikke lenger hevder å være guder? Diskuter fordeler og ulemper ved en leder som baserer sin autoritet på noe «høyere» enn folkeviljen.
- Vitenskap vs. myter: Thales av Milet beskrev vann som opprinnelsen til alt uten å involvere guder, noe som skilte filosofi fra myter. I dag baserer vi mye av vår kunnskap på vitenskap. Hvordan tror du et samfunn ville vært dersom vi fremdeles skulle forklart naturfenomener som flom eller tørke utelukkende gjennom gudenes vilje, sammenlignet med en vitenskapelig forståelse? Gi eksempler på fordeler og ulemper ved de to forklaringsmodellene for samfunnet.
- Myter som sosialt lim: Historikeren Yuval Noah Harari hevder at selv moderne samfunn bygger på «myter» eller «sosiale konstruksjoner», som penger, lover og nasjonal stolthet, for å kunne samarbeide i store grupper. Tenk på hverdagen din: Hvilke slike «usynlige» felles fortellinger eller ideer er du en del av, og hvordan bidrar de til at samfunnet (eller din egen vennegjeng/skole) fungerer?
- Samfunnets speil i mytene: Teksten foreslår at mytologier ofte reflekterer miljøet og kulturen de oppsto i, for eksempel ved at guder var mer uforutsigbare i regioner med ustabile elver. Hvis du skulle skapt en ny mytologi for Norge i dag, hvilke elementer fra vårt klima, vår kultur, eller våre moderne utfordringer (f.eks. teknologi, klimaendringer, sosiale medier) ville du ha inkludert i gudenes egenskaper eller i fortellingene, og hvorfor?
- Fortellingens makt – en dobbeltsidig sak: Teksten innleder med å si at «evnen til å fortelle historier er vår største fordel og vår største trussel». Mot slutten gjentas dette med at vår evne til å endre innholdet i historiene kan være vår største evolusjonære fordel, men også vår største trussel. Hva tror du menes med at historier kan være en trussel? Kan du gi konkrete eksempler fra historien eller nyere tid på hvordan en felles fortelling har hatt negative konsekvenser for mennesker eller samfunn?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer. Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Kapitlets relevans i forhold til Fagfornyelsen i historie
Kompetansemål: Beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Kjerneelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Amundsen, Bård (2018). Fimbulvinteren er ikke en myte. Forskning.no. Hentet herfra.
- Campbell, Joseph og Moyers, Bill (1988). The Power of Myth.
- Harari, Yuval Noah (2016). Sapiens – en kort historie om menneskeheten. Bazar forlag.
- Tvedt, Terje. (2020). Verdenshistorie – med fortiden som speil. J. M. Stenersens forlag.
- Turchin, Peter (2007). War and Peace and War. Penguin Publishing Group. Kindle Edition.
- snl.no