Kontekst for temaet
Her ser vi nærmere på demokratiets internasjonale historie fra 1800-tallet og fremover. Etter tre bølger med fremgang er demokratiet nå i tilbakegang. Hva gir grunn til pessimisme på demokratiets vegne, hva gir grunn til optimisme?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Fortell kort om de tre demokratibølgene som nevnes i kapitlet.
- De siste årene har vi sett tilbakeslag for demokratiet flere steder i verden. Nevn noen eksempler.
- Avslutningsvis i kapitlet kan du lese om Frankrikes vei til demokrati. Der nevnes det at de stadig tok «to skritt fram og ett tilbake» på veien mot demokrati. Gi et eksempel på dette.
- Kjenner du andre eksempler fra historien på land som har tatt «to skritt fram og ett tilbake» på veien mot demokrati?
- Reflekter kort over fremtiden for verdens demokratiet. Kan vi tro på en fjerde demokratibølge? Hvor vil i så fall den komme? Eller vil Kinas autoritære styringsmodell ble vanligere framover?
Dybdeoppgaver til temaet
- Demokratiet har møtt motgang i flere land der det tidligere var på fremmarsj, og det nevnes utfordringer som å spre falsk informasjon for å «skape kaos i vestlige valgprosesser» og konspiratoriske budskap under koronatiltakene. Med tanke på informasjonskriger og falske nyheter, hvordan kan du som ung innbygger bidra til å verne om demokratiet ditt mot slike trusler i en stadig mer digital verden?
- Teksten beskriver at veien mot demokrati kan være «humpete», og nevner Frankrike som et eksempel på et land som tok «to skritt fram og ett skritt tilbake» gjennom historien. Når du ser på dagens utfordringer for demokratiet, som forfølgelse av kritikere i Russland eller at demokratiske rettigheter ble satt under press under koronaepidemien, hva tenker du om hvor lang tid det tar å etablere og stabilisere et demokrati? Gjør historien deg mer eller mindre tålmodig med demokratiske tilbakeslag i verden i dag?
- En gang trodde statsvitenskapelige forskere som Francis Fukuyama at demokrati og markedsøkonomi var den «naturlige endestasjonen for alle land» med økende velstand og utdanning. Likevel har Kina vist at økonomisk og teknologisk utvikling kan skje uten samtidig å åpne opp for demokrati. Hvilke tanker gjør du deg om denne utviklingen, og tror du Kinas modell kan påvirke fremtiden for demokratiet i andre deler av verden?
- Under koronaepidemien i 2020 og 2021 ble demokratiske rettigheter satt under press mange steder, og noen totalitære land hadde tilsynelatende stor suksess med å bekjempe viruset ved å innføre strenge tiltak. Hvordan balanserer man hensynet til folkehelse og sikkerhet med demokratiske friheter? Hva mener du er viktigst når det er krise – rask og effektiv handling (som i autoritære stater), eller å bevare alle demokratiske rettigheter? Begrunn svaret ditt.
- Teksten konstaterer at den tredje demokratibølgen er over, og stiller spørsmålet om vi kan tro på en fjerde demokratiseringsbølge, og hva som kreves av «oss i den stabile delen av verden» for å snu tilbakegangen til fremgang. Hvis du skulle bidra til å starte en ny demokratibølge, hva tror du er de tre viktigste tingene unge mennesker kan gjøre for å styrke demokratiet – både i eget land og globalt?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Fukayama, Francis (2011). Origins of Political Order. Farrar, Straus and Giroux, New York. Kindle Edition
- Stasavage, David (2020). The Decline and Rise of Democracy. Princeton. Kindle Edition.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden.
Kompetansemål: Gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?