Kontekst for kapitlet
Hva er demokrati, hvordan vokser det frem, hvilke mekanismer og holdninger må bygges for at et demokrati skal vedvare? Dette spørsmålet opptar oss i dag enda mer enn det gjorde athenerne i oldtiden. Athernes demokrati varte omtrent så lenge som det norske demokratiet har eksistert. Hva kan historien lære oss om hva som kan skje i fremtiden?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hva var demokratisk med styreformen i Athen?
- Hva var de viktigste prinsippene til opplysningsfilosofene?
- Hva var forskjellen på Edmund Burke og de franske revolusjonære lederne?
- Hva er parlamentarisme og hvordan representerer dette systemet folkeviljen bedre enn det systemet som var før parlamentarismen i Norge?
- Hva kan være utfordringer med å innføre demokrati i land som ikke har de samme tradisjonene som Norge?
Dybdeoppgaver til temaet
- Teksten beskriver hvordan demokratiet i Athen var en «direkte demografi», mens i dagens Norge har vi et «indirekte demokrati» der vi stemmer på partier og representanter. Diskuter fordeler og ulemper med begge disse systemene. Hvilken form for demokrati tror du best representerer «folkets vilje», og hvorfor?
- Gjennom historien har «hvem som utgjør folket» i et demokrati endret seg betydelig, fra kun eiendomsbesittende menn i Athen og tidlig Norge, til universell stemmerett i dag. Hvorfor er det viktig at stadig flere grupper har fått stemmerett, og hva kan fortsatt være utfordringer knyttet til representasjon i dagens demokratier?
- Filosofer fra opplysningstiden, som John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Montesquieu, introduserte avgjørende prinsipper som folkesuverenitet, den sosiale kontrakten og maktfordelingsprinsippet. Velg ett av disse prinsippene og forklar hvordan det bidrar til å skape et mer rettferdig og stabilt samfunn, basert på eksempler fra teksten.
- Teksten nevner at selv om Norge i dag er et av verdens mest demokratiske land, tok det over 100 år å etablere det etter 1814. Hvorfor er demokrati en prosess som tar tid å utvikle, og hvilke lærdommer kan vi trekke fra Norges reise fra 1814 til parlamentarismens innføring i 1884?
- Teksten avsluttes med en diskusjon om hvorfor det kan være vanskelig å «overføre» Norges demokratiske system til land med helt ulik historie, for eksempel land med stamme- eller klanbaserte samfunn eller kolonifortid. Reflekter over hvilke kulturelle, historiske eller sosioøkonomiske faktorer som kan gjøre det utfordrende å innføre et velfungerende demokrati i ulike deler av verden.
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Relevante ressurser på nett
■ NRKs tidslinje over utviklingen av demokratiet i Norge
Kapitlets relevans i forhold til Fagfornyelsen i historie
Kompetansemål: sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- https://antikkhistorie.w.uib.no/files/2018/08/den-romerske-republikk-historie-2008.pdf
- https://forskning.no/historie/det-gamle-athen-ga-oss-ikke-demokratiet/801838
- https://norad.no/tema/demokrati-og-styresett/demokrati/https://winstonchurchill.org/resources/quotes/the-worst-form-of-government/
- https://www.fn.no/Statistikk/Demokratiindeksen
- https://www.norgeshistorie.no/
- https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1208-opplysningstiden-i-danmark-norge.html
- https://www.norgeshistorie.no/undervisningsopplegg/vikingtid-og-middelalder/U20-tema-vikingtid-og-middelalder.html
- https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stortinget-undervisning/voksenopplaring-for-innvandrere/historie/
- Schreiner, J. H (1989). Antikkens historie. Historisk institutt Oslo.
- Seip, J. A (1963). Fra embetsmannsstat til ettpartistat og andre essays. Universitetsforlaget.