Kontekst for temaet
Hvorfor er det så mye bedre å være arbeidstaker nå enn før? Hva slags prosesser ligger bak og har formet det norske arbeidslivet gjennom århundrene?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Fortell kort om streiken til fyrstikkpakkerne og hva som ble resultatet av streiken?
- Hva er en fagforening og hva gjør den?
- Hvorfor var det spesielt voldsomme arbeidskonflikter i 1920- og 30-årene?
- I 1935 fikk vi den såkalte hovedavtalen for arbeidslivet, som førte til at partene i arbeidslivet i dag gjennomfører sine konflikter i ordnede former. Hva kalles det systemet for forhandling mellom partene som har vi i Norge?
- I USA har fagforeningene mindre makt enn i Norge. Hvorfor er det sånn, og hvilke konsekvenser har det for vanlige arbeidere i USA?
Dybdeoppgaver til temaet
- Industrialiseringens paradoks: Kapitlet beskriver hvordan industrialiseringen i Norge skapte nye arbeidsplasser, men samtidig førte til vanskelige levekår og ekstremt dårlige arbeidsforhold, som vist med fyrstikkjentene. Hvordan kan man forklare dette paradokset? Diskuter hvilke prioriteringer i samfunnet på 1800-tallet som bidro til denne situasjonen, og hva det sier om forholdet mellom økonomisk vekst og sosial velferd.
- Maktbalansen og kollektiv handling: Før fyrstikkstreiken hadde arbeiderne «ingen rettigheter» og makten lå hos fabrikkeierne. Diskuter hvordan streiken i 1889, som den første store i Norge, bidro til å endre maktbalansen i arbeidslivet. Hvilken rolle spilte folkemeningen og støtten fra samfunnet (som Bjørnstjerne Bjørnson og kvinnesaksforeningen), samt den påfølgende organiseringen i fagforeninger, i å oppnå bedre vilkår og rettigheter for arbeidere?
- Statens rolle i arbeidslivet: Fabrikktilsynsloven av 1892 og innføringen av åttetimersdagen i 1919 viser at staten grep inn for å regulere arbeidsforholdene. Hvorfor var det nødvendig at staten spilte en rolle i dette «landskapet», og ikke bare lot «markedskreftene få regjere fritt»? Diskuter balansen mellom bedrifters ønske om «nyttemaksimering» og statens ansvar for å beskytte arbeidstakeres helse og rettigheter.
- Norge vs. USA – to veier til et arbeidsliv: Kapitlet trekker frem USA som et eksempel der fagforeninger har mindre makt, noe som har ført til færre rettigheter og stagnasjon i lønningene for vanlige folk sammenlignet med Norge. Analyser forskjellene mellom det norske «trepartssamarbeidet» og den amerikanske modellen. Hvilke argumenter kan brukes for og imot hver av disse tilnærmingene når det gjelder innovasjon, konkurransekraft og sosial rettferdighet i arbeidslivet?
- Arbeid og identitet i et historisk perspektiv: Innledningen sier at «Jobben vår definerer oss på mange måter som mennesker». Med utgangspunkt i de historiske arbeidsforholdene beskrevet i kapitlet – spesielt fyrstikkjentenes farlige og monotone arbeid, lange dager og lave lønn – drøft hvordan disse forholdene kan ha påvirket arbeidernes identitet, verdighet og livskvalitet. Hvordan skiller dette seg fra dagens syn på arbeid og arbeidstakerens rolle i det norske samfunnet?
- Se Sånn er Norge på NRK – episoden «Frihetsmaskinen». Harald Eia snakker her blant annet om frihet fra bosser. Hva slags frihet dreier det seg om?
- Det er over 100 år siden sist arbeidstakere fikk redusert arbeidstiden til 8 timer. I dag er det et politisk parti som går inn for å redusere til 6-timers arbeidsdag. Søk på nett og finn ut hvilket parti som foreslår det. Redegjør kort for hvordan dette partiet argumenterer for det og reflekter over hvilke konsekvenser det ville hatt om vi reduserte arbeidstiden til 6 timer.
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
- Lund, Ellen Cathrine (2021). Norges vei til rikdom. Podcast-serie. Norgeshistorie.no/NRK. Hentet herfra: https://radio.nrk.no/serie/norgeshistorie
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden.
Kompetansemål: Utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.
Kompetansemål: Gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap: I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?