Kontekst for temaet
Holocaust er uten sammenligning historiens grusomste og mest omfattende folkemord. Men det har skjedd mange lignende hendelser. Hvordan oppstår de, hva er likheter og ulikheter, hvordan kjemper verdenssamfunnet mot at det skal skje igjen?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Ordet rase ble fra midt på 1800-tallet brukt til å kategorisere mennesker, på samme måte som dyr. Hvordan kunne rasetenkningen legge grunnlaget for folkemord?
- Fortell kort om hva som skjedde med san-folket og hereroene etter møtene med europeere.
- Kan de tyske overgrepene mot hereroene betegnes som folkemord? Søk på nett og finn ut hvordan det beskrives i forskjellige oppslagsverk.
- Armenerne hadde lenge levd fredelig sammen med tyrkerne i Det osmanske riket da de ble utsatt for folkemordet i 1915. Hvordan forklarer denne læreboka at de ble utsatt for et folkemord under første verdenskrig?
- Hvem sto bak arbeidet med å definere «folkemord» som kategori, og når ble denne definisjonen vedtatt av FN?
- Les tabellen med de ti stegene mot folkemord. Kjenner du eksempler fra våre dager på politikere eller samfunn som har beveget seg nedover på listen?
- De første punktene kan i utgangspunktet virke nokså harmløse. Diskuter om «varsellampene bør lyse» allerede på de første to punktene?
- Utryddelse av «politiske eller sosiale» grupper ble ikke tatt med i definisjonen av folkemord. Hva var grunnen til det?
- Hva var det ukrainerne kaller Holodomor?
- Les bildeteksten øverst på side 426. Der kan du lese at Joe Biden var den første amerikanske presidenten til å bruke ordet ‘folkemord’ om det som skjedde med armenerne under første verdenskrig. Hvorfor tror du tidligere amerikanske presidenter har villet unngå å bruke det ordet?
Dybdeoppgaver til temaet
- Er det ikke like lurt å glemme folkemordene, for å komme videre? Det er jo ingenting man kan gjøre noe med allikevel? Sagt på en annen måte: Hvorfor skal tyskere i dag føle noen skyld eller skam for hva noen andre tyskere gjorde for 120 år siden? Sagt på enda en annen måte: Gagner det hereroene, jødene, armenerne ¨å minnes folkemordene på sine egne forfedre? Offermentalitet er vel heller ikke produktivt?
- USA med sine indianerkriger, sitt folkemord på indianerne, har de noen rett til å minne Tyrkia på folkemordet på armenerne i 1915?
- På hvilken måte kan man påstå at Tyskland gjorde seg skyldige i større forbrytelser enn japanerne under andre verdenskrig? Les om følgende hendelser og vurder om dette kan sammenlignes med Holocaust: Dødsmarsjen fra Bataan, Nanjingmassakren, Enhet 731.
- Til ettertanke: Er det rasetenkningen som er den viktigste forskjellen mellom fortidens massakre og folkemord i nyere tid? Kan det være riktigere å skille mellom folkemord på 1900-tallet og tidligere er at vi har nådd et moralsk nivå der vi reagerer sterkere på det? Kanskje har også verden blitt bundet sammen på en ny måte gjennom internasjonale organisasjoner og moderne kommunikasjonsmidler, slik at vi også har større mulighet til å avverge denne typen massemord. Og med det følger kanskje ansvar og skyldfølelse med på lasset. Mens den mongolske hæren turet fram og slaktet for fote (og Djengis Khan får statue av seg i Mongolia), vekker stort sett statuer av massemordere fra 1900-tallet avsky. Kanskje er det fordi vi i større grad er blitt en menneskehet som føler mer ansvar for hverandre over landegrensene?
- Se filmen «Hotel Rwanda». Lag etterpå en tabell med The ten steps of Genocide (fra kapitlet), der dere ser om dere kan gjenkjenne/identifisere så mange som mulig av de ulike trinnene i folkemordet i Rwanda. Bruk det gjerne til å sammenligne med hendelsene i Holocaust, trinn for trinn. Hva er likhetene, hva er ulikhetene, kan man se årsaker og mekanismer som er like?
- Hitler spurte: «For hvem snakker vel i dag om utryddelsen av armenerne?». Teksten forklarer at Armener-folkemordet skjedde i skyggen av Første verdenskrig, og at ingen ble stilt til ansvar. Hvorfor er det så viktig å huske og snakke om slike grusomme hendelser, selv lenge etter at de har skjedd, og hva er konsekvensene hvis ingen blir stilt til ansvar eller hvis historien benektes?
- Teksten beskriver hvordan «rasetenkningen» fra 1850-tallet «vitenskapeliggjorde» tanken om høyere og laverestående raser, noe som passet inn som begrunnelse for grusomheter i koloniene og senere i Nazi-Tyskland. Diskuter hvordan slik «vitenskapeliggjort rasisme» skaper en farlig tankegang som kan føre til dehumanisering av grupper, og gi eksempler fra teksten på hvordan dette mønsteret gjentok seg i ulike historiske kontekster.
- Gregory Stantons «Ten stages of genocide» (ti trinn mot folkemord) har som mål å hjelpe til med å identifisere situasjoner som er i ferd med å eskalere, selv om de første punktene «kan i utgangspunktet virke nokså harmløse». Hvorfor er det vanskelig, men likevel avgjørende, å gripe inn allerede på de tidlige stadiene av disse trinnene? Hvilke utfordringer møter det internasjonale samfunnet når det gjelder å handle tidlig nok for å forhindre folkemord?
- Teksten trekker frem Tyskland som et eksempel på et land som har tatt et oppgjør med sin mørke historie gjennom begreper som «vergangenheitsbewältigung» og «erinnerungskultur». På den andre siden har Tyrkia lenge benektet folkemordet på armenerne. Reflekter over betydningen av at nasjoner tar ansvar for sin fortid. Hvordan kan en nasjons tilnærming til egen historie påvirke dens samfunn og forhold til omverdenen i dag?
- FNs definisjon av folkemord fra 1948 inkluderer nasjonale, etniske, rasemessige eller religiøse grupper, men utelater «politiske eller sosiale grupper» fordi Sovjetunionen satte en stopper for det. Hvordan påvirker denne ufullstendige definisjonen vår evne til å anerkjenne og handle mot massedrap på politiske motstandere eller sosiale grupper, slik som Holodomor i Ukraina? Hva sier dette om hvordan internasjonal politikk og maktbalanse kan forme definisjonen av forbrytelser mot menneskeheten?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Linné Eriksen, Tore (2019). Afrika. Fra de første mennesker til i dag.
- Naimark, Norman (2017). Genocide – A World History. Oxford University Press. Kindle Edition.
- snl.no/folkemord
- folkemord.no
- Det franske kolonirikets fall. NRK. Hentet herfra.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. Dette skal bidra til at elevene kan forstå, påvirke og mestre sitt eget liv. Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre.
Kjerneelementer: De store spørsmål:Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?