Tema 31: Når vi blir ekstremister

Kontekst for temaet

Hvorfor griper mennesker til vold for å kjempe for sine meninger? Her trekker vi linjer fra historiens voldelige bevegelser og frem til Utøyaterroristen.

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet

  1. Les de to paragrafene i «Den revolusjonære katekisme». Diskuter om de kunne vært brukt av noen av de andre bevegelsene du har lest om i dette kapitlet?
  2. Hvordan forklarer forfatterne av denne læreboka at det russiske arbeiderpartiet ble et revolusjonært parti, mens det norske arbeiderpartiet raskt forlot den revolusjonære linja, og i stedet sluttet opp om demokratiet?
  3. Det er blitt sagt om Versaillesavtalen at den var for hard til å skape forsoning og for mild til å knekke Tyskland. Hva tror du menes med det? På hvilken måte tror du mellomkrigstiden ville vært annerledes om Versaillesfreden i større grad hadde fulgt Wilsons 14 punkter?
  4. Gi eksempler på noen av de nye statene som ble dannet i Europa etter første verdenskrig. Finn ut hva som menes med at de var «skjøre demokratier».
  5. Under hvilke politiske forhold har ekstreme bevegelser lett for å vokse frem?
  6. Finn ut om det eksisterer ekstreme bevegelser i Norge eller andre steder i verden som truer oss i dag.

Dybdeoppgaver til temaet

Lag en tabell med to kolonner. Øverst venstre kolonne skriver du «Tid og sted», øverst i høyre kolonne skriver du «Årsaker til ekstremisme». I cellene nedover i venstre kolonne skriver du «Russland frem til 1917», «Tyskland i mellomkrigstiden», «Midtøsten» og nederst «USA i dag». Oppdraget til elevene er deretter å fylle ut cellene nedover i høyre kolonne.

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.

Forfatternes hovedkilder for kapitlet

  • Craine, Anthony G.. «Joseph Kony». Encyclopedia Britannica, 31 Jan. 2017, hentet fra https://www.britannica.com/biography/Joseph-Kony.
  • Hettne, Björn; Sörlin, Sverker & Østergård, Uffe, (1998) Den globala Nationalismen. SNS Förlag.
  • Nielsen, May-Brith Ohman (2011) Norvegr Bind 4, Etter 1914, Aschehoug.
  • Tøllefsen, Trond Ove: Weimarrepublikken i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra http://snl.no/Weimarrepublikken
  • Vikør, Knut S.; Aarseth, Mathilde Becker: Den islamske staten (IS) i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra http://snl.no/Den_islamske_staten_(IS)
  • Waage, Peter Norman (1992) Russland er et annet sted, en kulturhistorisk bruksanvisning. Aventura.

Temaets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål: Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt
Kompetansemål: Gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse.
Kompetansemål: Reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap –  I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: De store spørsmål:Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?