0

Tema 23: Kampen for inkludering

Kontekst for temaet

Dette er en videreføring av forrige kapittel, om hvordan ulike grupper oppnådde makt og innflytelse. Urbefolkningen vår, samene, har hatt sine egne utfordringer i møtet med den norske nasjonalstaten. Dette er deres historie.

Repetisjonsspørsmålene til kapittelet

  1. Hvordan har jordbrukere ofte greid å fortrenge nomader fra fruktbare områder opp gjennom verdenshistorien?
  2. Kolonisering utvikler ulik mentalitet hos erobrerne og de erobrede folkene. Forklar hva som menes med det.
  3. I hvilke land lever samene?
  4. Møtene mellom samer og nordmenn har ikke vært like brutale som mellom urfolk og kolonister i Nord-Amerika. Hvorfor ikke?
  5. Hvordan ble samene behandlet på Elsa Laula Renbergs tid?
  6. På hvilken måte engasjerte Elsa Laula Renberg seg, og hva førte det til?
  7. Hva gjaldt Alta-konflikten i 1979, og hva ble resultatet av den på kort og lang sikt?
  8. I innledningen til kapitlet kalles Elsa Laula Renberg samenes Christian Magnus Falsen. Hva menes med denne sammenlikningen?

Dybdeoppgaver til temaet

  1. I første episode av NRK-serien «Den stille kampen», forteller ei kvinne om livet på slike internatskoler: Den stille kampen – 1. Skam og stolthet (Sesong 1) – NRK TV – Hva menes med tittelen skam og stolthet?
  2. En høyesterettsdom har avgjort at Vindkraftverket på Fosen i Trøndelag er oppført i strid med behovet for å beskytte samenes kulturutøvelse. Les denne saken og sett opp argumenter for og mot.
  3. Kildeoppgave. På Norgeshistorie.no finnes det en kildeoppgave om prosessen mot Quive Baardsen.
  4. Her er fem refleksjonsspørsmål, tilpasset nivået for en 16-åring, basert på kildene:
  5. Demokratiet i Norge ble opprinnelig formet for «de få», og samene sto lenge utenfor politisk innflytelse. Senere kom prinsippet om at flertallet ikke alltid bestemmer til det beste for minoriteter. Tenk på vindkraftverket i Bindal, der hensynet til reindriftssamene veide tyngst fremfor økonomisk nytteverdi. Hvilke utfordringer kan det gi for et moderne demokrati å balansere flertallets interesser med beskyttelsen av minoriteters livsstil og rettigheter?
  6. Fornorskingspolitikken førte til at samiske barn måtte bo på internatskoler hvor de ikke fikk snakke sitt eget språk, noe som beskrives som et traume. Samtidig spør kilden om hvor like mennesker må være for å ha et velfungerende samfunn, og hvor mye ulikhet som skal tillates. Diskuter: Hvorfor er det viktig å bevare minoritetskulturer som den samiske, og hvilken balanse bør et samfunn finne mellom fellesskap og det å dyrke ulikheter?
  7. Historien viser en gjentakende konflikt der jordbrukssamfunn fortrenger jeger- og sankerfolk. Selv om møtet mellom nordmenn og samer var mindre brutalt enn i Nord-Amerika, opplevde samene likevel at deres tradisjonelle levemåte ble truet. Hvilke lærdommer kan vi trekke fra disse historiske mønstrene for å forstå og håndtere konflikter knyttet til landområder og ulike levesett i dag?
  8. Elsa Laula Renberg spilte en viktig rolle i å organisere samene, og 6. februar 1917 regnes som starten på samenes politiske bevisstgjøring. Alta-konflikten i 1979 var også et viktig skritt i samenes politiske oppvåkning, selv om de tapte kampen om kraftverket. Hvorfor er det avgjørende at minoriteter organiserer seg og kjemper for sine saker i et demokratisk system, og hvilken betydning har slike historiske hendelser for å forme en gruppes identitet og fremtid?
  9. Til tross for at norske statsledere har beklaget fornorskingspolitikken, er det fortsatt en risiko for at samer blir trakassert på grunn av sin bakgrunn. Samtidig ser vi at samiske artister som Ella Marie Hætta Isaksen kaller seg «100% norsk og 100% samisk». Hvordan kan kunnskap om samenes historie og kultur bidra til å utfordre fordommer og skape et mer inkluderende Norge der folk kan være stolte av hele sin identitet?

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.

Forfatternes hovedkilder for kapitlet

  • Alnæs, Karsten (2003). Episode 11: En presset kultur.  Historien om Norge. Serie på NRK.
  • Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
  • Lund, Ellen Cathrine (2021).  Samenes historie. Podcast-serie. Norgeshistorie.no/NRK. Hentet herfra: https://radio.nrk.no/serie/norgeshistorie
  • NRK (2017). Elsa Laula Renberg, kvinnen som samlet Sapmi. NRK-program.
  • Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
  • Turchin, Peter (2007). War and Peace and War. Penguin. London. Kindle Edition.
  • UR/NRK (2016). Samenes tid (Laponia – Stölden av Sápmi). UR/NRK. Svensk dokumentarserie.
  • snl.no/urbefolkning
  • snl.no/samisk_religion

Temaets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål: Analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper.
Kompetansemål: Utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap: I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?