Kontekst for temaet
Det norske demokratiet har vært gjennom en lang utviklingsprosess siden det ble etablert i 1814. I dette kapitlet ser vi på hvordan ulike grupper gradvis ble sluppet til i styre og stell her i landet: Bønder, industriarbeidere, kvinner.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hva er en embetsmann og hva menes med at Norge i de første tiårene etter 1814 var en embetsmannsstat?
- Hvilke opplysningsideer var eidsvollsmennene inspirert av?
- Den svenske kronprinsen, Karl Johan var selv et ektefødt barn av den franske revolusjonen. Forklar.
- Her skriver vi at det kan ha vært en grunn til at han lot nordmennene fikk beholde så mye av grunnloven fra 17. mai. Hva tenker du selv om denne forklaringen?
- På side 280 kan du lese om «en tendens vi mennesker gjør oss skyldig i hele tiden. Når vi mener «alle», så mener vi først og fremst dem vi har rundt oss. Vår gruppe.» Gi eksempler på dette fra kapitlet.
- I dette kapitlet har du kunnet lese om både bønder og arbeidere som har kjempet for bedre vilkår for sine egen samfunnsgruppe. Hva er likt og forskjellig i deres kamper for rettigheter og bedre vilkår.
- Hvilket år fikk kvinner allmenn stemmerett i Norge?
Dybdeoppgaver
- Teksten beskriver hvordan kampen for rettigheter ofte drives av en blanding av idealisme og egeninteresse. Henrik Wergeland var en idealist som kjempet for rettighetene til mange grupper han ikke selv tilhørte. Men teksten nevner også at mennesker har en tendens til å tenke på «vår gruppe» når de sier «alle». Hvilken av disse drivkreftene tror du er viktigst for å oppnå varig samfunnsendring, og hvorfor?
- Både bøndene og arbeiderne kjempet for bedre vilkår, men ifølge teksten heiet ikke bøndene frem arbeidernes rettigheter, og arbeiderforeningene stakk kjepper i hjulene for kvinnenes rettigheter. Hvorfor tror du det ofte er en tendens til at grupper som nettopp har fått sine rettigheter, ikke alltid kjemper like hardt for andre gruppers rettigheter?
- Marcus Thrane og arbeiderbevegelsen brukte både fredelige metoder som petisjoner og politisk organisering, men det oppsto også voldelige sammenstøt som Hattemakerkrigen. Thrane advarte mot vold fordi erfaringer fra Frankrike viste at det kunne føre til at staten knuste reformene. Hva tenker du om bruk av forskjellige metoder, som streiker, demonstrasjoner, politisk organisering eller til og med sivil ulydighet, i kampen for rettigheter og endring i et moderne demokrati?
- Teksten nevner at lover og normer endrer seg i ulikt tempo, og noen ganger går lovene foran, som da homofili ble avkriminalisert i 1972 til tross for utbredte fordommer. Hvorfor er det viktig at lovverket endres for å beskytte minoriteter, selv om holdningene i samfunnet ennå ikke fullt ut har endret seg?
- Den norske grunnloven fra 1814 er blitt utvidet og forbedret mange ganger. Hva er de viktigste likhetene og forskjellene mellom kampen for mer demokrati og rettigheter i Norges tidlige historie (for eksempel kampen for stemmerett og parlamentarisme) og dagens debatter om rettferdighet og inkludering i samfunnet?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
- Landes, David S (1998). The Wealth and Poverty of Nations. W.W Norton & Company. London.
- Stasavage, David (2020). The Decline and Rise of Democracy. Princeton. Kindle Edition.
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper.
Kompetansemål: Utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap: I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?