Kontekst for temaet
Helt opp til moderne tid er det behovet for å skaffe mat på bordet som har styrt hva vi nordmenn har gjort ut av livene våre. 9 av 10 har vært involvert i skaffing av mat, enten det dreide seg om å plukke bær og sopp, jakte og fiske, så og pløye en åker eller passe på familiens sauer eller geiter. I moderne tid har dette endret seg, nå er bare 1 av hver tiende nordmann involvert i matproduksjon. Hva gjør alle vi andre?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Norges lange kystlinje har vært viktig gjennom hele landets historie. På hvilke måter har den lange kystlinjen preget folk og samfunn i Norge?
- Hvilke ressurser har vi hentet fra gruver i Norge?
- Industrialiseringen av landet kom til å prege både byene og jordbrukssamfunnene. På hvilke måter endret industrialiseringen livene til folk i by og bygd?
- Nevn noen av de viktigste industristedene i Norge og den viktigste industrien der.
- I dag er det lite industri igjen i Norge. Hvilket land nevner læreboka som «verdens fabrikk» og hva er grunnen til at det produseres så mye nettopp der?
- Hva slags type yrker har overtatt for industri i Norge?
Dybdeoppgaver til temaet
(kommer)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Lund, Ellen Cathrine (2021). Norges vei til rikdom. Podcast-serie. Norgeshistorie.no/NRK. Hentet herfra: https://radio.nrk.no/serie/norgeshistorie
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
- Torsen, H. og Furuseth Tormod (1992). Det industrielle gjennombrudd 1840-1914. Norsk historie. TV-serie. NRK. Hentet herfra: https://tv.nrk.no/serie/norsk-historie/sesong/1/episode/8
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden.
Kompetansemål: Vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger.
Kompetansemål: Gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv.
Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser.
Kjerneelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?