Kontekst for kapitlet
Et kapittel som tematiserer historie som fag, og tar for seg forskjellige måter å studere historien på. Det synliggjør at historikerne må foreta valg i sine fremstillinger. Samtidig gir det elevene en god oversikt over hele løpet i vg2 og vg3.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hva er styrken med «periodisering», hva er lettere å få øye på når man benytter denne fremstillingsformen?
- Hva er styrken med «tematisering», hva er lettere å få øye på når man benytter denne fremstillingsformen?
- Basert på dette: Når synes du man bør bruke periodisering og når bør man bruke tematisering?
Dybdeoppgaver til temaet
- Teksten forklarer at all formidling av historie innebærer forenkling, og at historikere ofte setter navn på perioder og epoker lenge etter de har funnet sted. Hvis du skulle prøve å forutsi det, hva tror du fremtidige historikere vil kalle tiden vi lever i nå (f.eks. fra 2020 og fremover), og hvilke hovedtrekk eller hendelser tror du de ville fokusert på for å gi denne perioden et navn? Hvorfor tror du det er vanskelig for oss selv å navngi vår egen samtid?
- Periodisering kan bidra til å fremheve ting, men også til å skjule andre ting, som for eksempel kontinuitet over tid, og kan gi et sterkere inntrykk av forskjeller enn det som faktisk ble opplevd. Kan du velge én av periodene som er beskrevet i teksten (f.eks. Middelalderen, Industrielle revolusjon, Imperialismen) og reflektere over hva navnet på perioden og dens typiske beskrivelse kanskje skjuler eller forenkler for mye?
- Kilden presenterer ulike måter å periodisere historien på, inkludert forslag basert på kulturell/teknologisk innflytelse (f.eks. «The Age of China») og hovedaktiviteten til mennesker (f.eks. «Jeger- og sankerfasen», «Industrifasen»). Hvis du skulle lage en helt ny måte å periodisere verdenshistorien på, basert på et unikt kriterium du velger selv (f.eks. klimaendringer, menneskerettigheter, informasjonsflyt), hva ville kriteriet ditt vært? Hvordan ville dette forandre måten vi ser på historien, og hva ville det fremhevet eller skjult?
- Teksten fremhever at du «ikke bare er en utenforstående observatør» men «en del av historien», og at du opplever ting som fremtidige historikere vil peke på som eksempler på «brudd» eller «kontinuitet». Tenk på noe betydningsfullt som har skjedd i verden eller i Norge i din egen levetid. Tror du dette er et eksempel på et «brudd» (en stor, plutselig forandring) eller «kontinuitet» (en gradvis utvikling som bygger på noe fra fortiden)? Begrunn svaret ditt.
- Boken Historie på tvers har som mål at du skal se historie som noe som angår deg «akkurat nå». Med tanke på utfordringene ved å studere historie (som forenkling, ulike perspektiver, og at historikere kan ha motiver for hvordan de presenterer den), hvorfor mener du det er viktig for unge mennesker som deg selv å lære om og reflektere over historien i dagens komplekse verden?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer. Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Kapitlets relevans i forhold til Fagfornyelsen i historie
Kompetansemål: reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
Kjerneelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Burrow, John (2008). History of Histories.
- Knutsen, G.W (2002). Lange linjer i historien. Cappelen Damm Akademisk.
- snl.no