Kontekst for temaet
Vår tro og våre overbevisninger bringer oss sammen, men det kan også skape større avstand. Hva er viktige eksempler fra verdenshistorien på forsoning og splittelse som følge av religion, og er det noen lærdommer å trekke av det?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Gi eksempel på noen ekstremistbevegelser og hva de
står for? - Hva kan ha vært motivene til pave Urban for å mane
til korstog? - Hva skiller rettferdig krig fra hellig krig, innholdsmessig?
- Hva kan være årsaker til at kristendommen gikk fra å være pasifistreligion til å bli krigerreligion?
- Hvilken effekt har korstogstiden i våre dager?
- Hva var Luthers kritikk av pavekirken?
- På hvilken måte spredde Luthers idéer seg, og hva kan være årsaker til at de ble populære blant folket og blant herskere?
Dybdeoppgaver til temaet
- Teksten beskriver hvordan «korstogsbegrepet» har fått ny gjenklang i moderne tid, der islamistiske terrorister bruker det for å mobilisere, og hvordan vestlige politikere har blitt bevisst på hvor «giftig» dette begrepet er. Hvorfor er det så viktig å være bevisst på språkbruk og historiske begreper når man diskuterer konflikter, spesielt når de har dype historiske røtter og ulik tolkning i ulike kulturer?
- Kildene beskriver hvordan religion kan få frem både det beste og det verste i mennesker, og at hellige skrifter kan tolkes på ulike måter for å predike fred eller forfølgelse. Hvordan tror du enkeltpersoner eller grupper velger å vektlegge bestemte tolkninger for å fremme enten fred og toleranse, eller konflikt og ekstremisme?
- Korstogene og Trettiårskrigen er eksempler på store religionskonflikter i historien. På hvilke måter kan lærdommer fra disse historiske konfliktene fortsatt være relevante for å forstå dagens konflikter, som for eksempel splittelsen mellom sjia og sunni i Midtøsten, eller konflikten mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland?
- Teksten nevner at både korstogene og reformasjonen ikke bare handlet om ren tro, men også om makt, økonomi og politikk. Diskuter hvordan ikke-religiøse motiver kan forsterke eller endre utfallet av konflikter som i utgangspunktet fremstår som religiøse.
- Kildene forklarer utviklingen fra biskop Augustins tanke om «rettferdig krig» til begrepet «hellig krig» innenfor kristendommen, hvor det å drepe «vantro» kunne rettferdiggjøres. Hva er de viktigste forskjellene mellom disse konseptene, og hvilke etiske utfordringer oppstår når en krig blir definert som «hellig»?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
Kompetansemål: beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Kristendommens historie (NRK/Channel 4/Christianity – a history//2009)
- Aarebrot, Frank og Evjen, Kjetil (2017). Reformasjonen, – den store historien.Vigmostad og Bjørke.
- Kennedy Paul (1987. The Rise and Fall of the Great Powers. Vintage Books.
- Vogt, Kari og Heger, Anders (2002). Bruddet. Cappelen
- snl.no