Kontekst for temaet
Renessansen på 1500-tallet, den vitenskapelige revolusjon på 1600-tallet og opplysningstiden på 1700-tallet representerte på hver sine måter skritt på vei vekk fra det religiøse verdensbildet som dominerte i Middelalderen. Prosessen innebar en sekularisering av de vestlige samfunn, den endret synet på kunnskap, på gud og på menneskenes rolle i verden. I dette temaet ser vi på hvordan det foregikk. Og spør oss hvordan dette kan gjenskapes i de delene av verden der religionen fortsatt definerer hva som er viktig kunnskap.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hvorfor var det sjokkerende i 1800-tallets England da Charles Darwin påsto at mennesket bare er et dyr?
- På hvilken måte kan vi si at kirken bidro til utviklingen av moderne vitenskap, og på hvilken måte kan vi si at den var til hinder?
- Hvorfor var trykkekunsten viktige for naturvitenskapen?
- Hva gikk hypotesen til Kopernikus ut på?
- Hva var det Galileo Galilei observerte, og hvorfor var dette overraskende?
Dybdeoppgaver til temaet
- Charles Darwins teori om evolusjon utfordret forestillingen om at mennesket var skapt i Guds bilde og hadde en udødelig sjel, noe som sjokkerte mange i sin samtid. Hvordan tror du vitenskapelige funn i dag kan påvirke vår selvforståelse eller samfunnets verdier, og er det noen slike funn som oppleves utfordrende for deg?
- Teksten beskriver en utvikling der kirkens makt over vitenskapen gradvis skrumpet inn, fra å definere vitenskapens vilkår til å måtte nøye seg med å forsøke å latterliggjøre motstandere. Hva tenker du om forholdet mellom makt (enten det er religiøs, politisk eller økonomisk) og vitenskapelig frihet, og hvorfor er det viktig å beskytte vitenskapen mot unødig styring?
- Både trykkekunsten på 1400-tallet og teleskopet på 1600-tallet blir beskrevet som teknologier som koblet verden sammen, spredte ideer og muliggjorde nye observasjoner. Hvilken moderne teknologi, som for eksempel internett eller sosiale medier, mener du har hatt den største innvirkningen på hvordan vi får og deler kunnskap i dag, og på hvilken måte?
- Noen historikere har revurdert kirkens rolle i utviklingen av moderne vitenskap, og spør om vitenskapen oppsto på tross av eller på grunn av kirken, eller et sted midt imellom. Hva betyr dette for hvordan vi bør forstå historien, og hvorfor er det viktig å vurdere flere perspektiver når vi lærer om fortiden?
- Teksten nevner at diskusjoner om tro og vitenskap historisk sett har vært komplekse, for eksempel striden rundt Galilei eller utfordringen med å bestemme når mennesket «fikk sjel» i evolusjonsprosessen. Hvilke utfordringer ser du i å forene religiøse forklaringer med vitenskapelige, og tror du disse to kan eksistere side om side i dagens samfunn?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Diamond, Jared (1997). Våpen, pest og stål. Spartacus.
- Harari, Yuval Noah (2016). Sapiens – en kort historie om menneskeheten. Bazar.
- Kristendommens historie (Christianity – a history/Channel 4/2009)
- snl.no