Kontekst for temaet
Portugiserne fant lite gull da de begynte å utforske Afrikakysten på 1400-tallet. Men de fant fruktbar mark for dyrking av sukker, blant annet på øyene Sao Tomé og Principe utenfor Afrikas vestkyst. For å drive plantasjene tok de slaver fra det afrikanske fastlandet. Dette var starten på et system som snart skulle omfatte også den nye verden på den andre siden av Atlanterhavet, den såkalte trekanthandelen. Et system der europeiske sjøkapteiner og deres investorer ble veldig rike, og der andre ble arbeidet til døde. Dette temaet tar både for seg mekanismene bak, hvordan profitørene rettferdiggjorde systemet for seg selv, og hvordan det tok slutt. Samt konsekvensene for Afrika.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hva var portugisernes motivasjon for å utforske Afrika-kysten?
- Hvordan ble sukker en viktig ressurs i slaveøkonomien?
- Hvilken rolle spilte religion og religionsmotsetninger i slavehandelen?
- Hvordan ble virksomheten flyttet over Atlanterhavet?
- Hvordan rettferdiggjorde slavehandlere sin virksomhet?
- Hvordan endte slavetiden?
Dybdeoppgaver til temaet
- Syns- og holdningsendring: Den portugisiske kronikøren Gomes Eanes de Zurara gikk fra å være tydelig ille til mote og fylt med medlidenhet over slavene, til å raskt rettferdiggjøre handlingen og til og med selv delta i slavefangst. Hvordan tror du et menneske kan endre sitt syn så radikalt fra empati til aktiv deltakelse i en urettferdighet? Hvilke mekanismer i samfunnet eller i oss selv kan føre til slike endringer, og hva kan vi lære av dette i møte med urettferdighet i dag?
- Økonomi vs. etikk: Kildene viser at økonomiske motiver var svært sterke i slavehandelen, og at «gigantiske formuer ble skapt» av den. Sukkerproduksjon ga for eksempel en fortjenestemargin man aldri tidligere hadde sett. Hvilke etiske dilemmaer reiser det når stor økonomisk gevinst kommer på bekostning av andre menneskers frihet og liv? Hvordan kan samfunnet balansere økonomisk vekst med menneskerettigheter og moral, både historisk sett og i dagens verden?
- Langvarige konsekvenser: Slavehandelen beskrives som en forbrytelse som varte i over tusen år og som har skadet Afrikas økonomiske utvikling helt frem til vår tid, blant annet fordi mye av den beste arbeidskraften ble stjålet. Hvordan kan historiske urettferdigheter som dette fortsette å prege samfunn og kontinenter i århundrer etter at de formelt er avsluttet? Hvilket ansvar har vi i dag for å forstå og adressere de langvarige konsekvensene av slike hendelser?
- Religionens rolle: Teksten nevner at paven i Roma tillot portugiserne å fange ikke-troende til «evig slaveri», samtidig som det fantes stemmer blant kirkens menn som kritiserte virksomheten. Dessuten var «kampen om troen, og rivaliseringen med islam» et motiv for portugiserne. Hvordan kan religion bli brukt til å både rettferdiggjøre og motarbeide dyptgripende urettferdighet, som slaveriet? Hvilken betydning har dette for hvordan vi forholder oss til tro og makt i samfunnet i dag?
- Individuell påvirkning og systemisk endring: Zong-massakren og rettssaken etterpå, der over hundre slaver ble kastet over bord, bidro til at opinionen ble tvunget til å ta stilling til det umoralske i slavevirksomheten, noe som ledet til forbud mot slavehandel i flere land. Hvilken rolle spiller enkeltstående hendelser og enkeltpersoners (som Granville Sharp) innsats i å endre store, systemiske urettferdigheter? Hva betyr dette for din egen mulighet til å påvirke verden rundt deg?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Relevante ressurser på nett
■ Det dansk-norske slaveskipet Fredensborg (NRK)
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
Tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Slaveriets historie (NRK/ARTE France//»Slavery Routes»/2018)
- Silkeveiene (2017, Gyldendal), Peter Frankopan
- snl.no