Kontekst for temaet
Sykdom har alltid vært del av den menneskelige tilværelse. I dette temakapitlet trekker vi de lange linjer.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Forskere tror at det ble flere epidemier etter at mennesket begynte med jordbruk. Hvorfor det?
- Mennesker har hatt ulike forklaringer på sykdom opp gjennom historien. Fortell om noen av forklaringene og hvilke tiltak man har satt i verk.
- Hva er Yersinia Pestis og hvilke pandemier har den forårsaket gjennom historien?
- Hvor finnes den i dag?
- Hvorfor ble befolkningene i Eurasia mer utsatt for epidemier enn befolkningene i Amerika før 1492?
- Hvilke sykdommer hadde europeerne med seg da de møtte befolkningene i Amerika, og hvilke konsekvenser fikk det?
- Hvorfor kaller vi myggen for «verdens farligste dyr»?
- Hvordan bidro første verdenskrig til å spre spanskesyken?
- Spanskesyken kan også ha bidratt til å avgjøre krigen og krigsoppgjøret. Forklar hvordan?
- I dette kapitlet beskrives to ulike utbrudd av korona-virus. Hva kan forklare at de fikk de så ulik spredning?
Dybdeoppgaver til temaet
- Teksten sammenligner spredningen av SARS i 2002-2003 med koronaviruset i 2020, og peker på at SARS var mer sykdomsfremkallende, men spredte seg mindre. Hvorfor var det en ulempe for SARS-viruset når det gjaldt spredning, og hvilken betydning har dette for hvordan vi bør håndtere fremtidige pandemier?
- Teksten beskriver hvordan synet på sykdom har endret seg fra en religiøs forklaring til en naturvitenskapelig. Hvordan tror du denne endringen har påvirket samfunnets evne til å bekjempe sykdommer, og hvilke holdninger til de syke kan ha endret seg som et resultat?
- Gjennom historien har menneskers livsstil og samfunnsutvikling, som jordbruksrevolusjonen, fremveksten av byer, handel og krig, lagt til rette for spredning av mikrober. Hvilke paralleller kan du trekke til dagens samfunn når det gjelder faktorer som fremmer spredning av sykdommer, og hva kan vi eventuelt gjøre annerledes?
- Teksten avslutter med å si at menneskeheten blir stadig flinkere til å forstå og bekjempe sykdom, selv om vi også gir mikrobene bedre muligheter til å spre seg. Hva betyr det for deg at kampen mot mikrober beskrives som en «evig kamp», og hvorfor vil nye pandemier fortsette å ramme oss til tross for vår økte kunnskap?
- Pandemier som Svartedauden og Spanskesyken har hatt enorme konsekvenser, ikke bare for folkehelsen, men også for verdenshistorien og politiske utfall. Diskuter hvordan en mikrobe kan ha så stor innvirkning på samfunn, økonomi og geopolitikk, og hva dette forteller oss om menneskehetens sårbarhet?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Frøland, Stig S. (2020) Kampen mellom mennesket og mikrobene. Cappelen Damm AS
- Mamelund, Svenn-Erik: Spanskesyken i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet fra https://sml.snl.no/spanskesyken
- Tjernshaugen, Andreas; Hiis, Halvard; Bernt, Jan Fridthjof; Braut, Geir Sverre; Bahus & Vegard Bø: koronapandemien i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet fra https://sml.snl.no/koronapandemien
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
Kompetansemål: Vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger
Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?