- Et læreverk som gir stor valgfrihet, og mange muligheter for fordypning.
- Et læreverk som tar LK20 på alvor, der målet er å få eleven til å innse hvor relevant historiefaget er for å forstå dagens verden.
- De store spørsmål er sentrale i den nye læreplanen. «Historie på tvers» er skrevet nettopp med de store spørsmålene som grunnidé: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?
Vanlige, kronologiske historieverk berører ikke egentlig elevenes verden før på slutten av året, når man kanskje skal ha om moderne konflikter som tema. Historie bør føles relevant hele året, ikke bare på slutten. Med relevans kommer motivasjon og overføringsverdi. For: Med hvilken begrunnelse skal man snakke om den franske revolusjon uten å snakke om rettighetsrevolusjonene i moderne tid? Hvorfor skal man fokusere på mellomkrigstiden og nazisme uten å trekke linjer til kriser og ekstremisme generelt? Med Historie på tvers får elevene et historiefag som ikke bare er spennende fortellinger, men som også meningsfulle linjer frem til deres egen verden og deres egen rolle som samfunnsborgere. - Eget temakapittel om Skeiv historie. For det første er det rett og slett på tide at et historieverk om allmennhistorie også tar for seg levekår for seksuelle minoriteter, for det andre er det Skeivt kulturår i 2022. Det er også 50 år siden homofili ble avkriminalisert. Kapittelet passer godt inn i det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring.
- Passer godt inn i dette tverrfaglige temaet gjør også temakapittelet om menneskenes forhold til sykdom gjennom historien. Relevant etter to år med pandemi i verden.
- Eget temakapittel om migrasjon og det å leve i multikulturelle samfunn. Vi ser blant annet på hvordan det var å migrere som nordmann, og mekanismene som gjør at man lett havner nederst på den sosiale rangstigen dit man kommer. Eksempelvis i den norske «Mysostkolonien» i Brooklyn.
- 2022 blir et skilleår i Europas etterkrigshistorie, på linje med 1945 og 1989. «Historie på tvers for vg3» og «Historie på tvers for påbygg» er oppdatert frem til mars 2022, og har perspektiver på Russlands invasjon av Ukraina i flere temakapitler.
- Nasjonalhistorie blir mer meningsfull når den ses i lys av internasjonale perspektiver. Som del av dette har læreverket et helt temakapittel om hvordan Finland har levd med Russland/Sovjetunionen som nærmeste nabo de siste 200 årene, etter å ha blitt invadert av russerne i 1809. I samme kapittel sammenligner vi Norges og Finlands vei mot nasjonal uavhengighet.
- VG3-boka har egne perspektivkapitler for elever som vil gå dypere: Et kapittel fra historieprofessor Tore Linné Eriksen og historielektor Helle Linné Eriksen om globalt medborgerskap, et annet fra Anne C. Grønlie om hvorfor historie tilsynelatende bare dreier seg om menn og et tredje fra Bjørn Are Davidsen om Hvem eier historien?
- Egne metodekapitler om kilder, tolkning av kilder, periodisering og bruk av film i historieundervisningen. Og selvfølgelig om det store temaet angående andre verdenskrig de siste årene, nemlig Hva visste Hjemmefronten?
Sagt om Historie på tvers i 2022:
«Et kjempebra læreverk»
(Historielærer Katharina Bjørkøy, Kyrksæterøra vgs)
«Imponerende jobb! Det er så fint å ha et historieverk som utfordrer og støtter meg som lærer. Og et bra verktøy for å få elevene til å se sammenhenger på en ny måte!»
(Historielærer Kathrine Græsdal, Bjørnholt vgs, Oslo)
«3 på topp med Historie på tvers: Perfekt lengde på kapitlene (akkurat passe til en 90-minutters økt) – QR-koder til opplest kapittel – Relevans til i dag»
(Historielærer Hilde Brechan Johnsen, Eiker vgs, Hokksund)
Er dere uenige om bok i lærerkollegiet?
Valg av lærebok kan være kilde til konflikt i et lærerkollegium, og da spesielt hvis alle må gå i takt og et flertall skal overkjøre et mindretall. Det er jo litt tilfeldig fra skole til skole om de tradisjonelle eller de progressive lærerne har flertallet, så hva gjør du hvis du ønsker å bruke «Historie på tvers» og har flertallet mot deg?
To alternativer:
- Dere blir enige om at hver lærer velger sin egen lærebok. Det er flere videregående skoler som har gjort dette allerede rundt om i landet, i og med at de fire lærebokalternativene som eksisterer til LK20 Historie er så ulike. Å dyrke ulikhetene i et lærerkollegium kan være en styrke i seg selv, da har alle litt forskjellige ting å bringe inn i de faglige diskusjonene.
- Kjøpe inn bare digitale lisenser på de bøkene man vil teste ut. Digital lisens til en elev koster bare en tredjedel av det innkjøp av papirbok koster, dessuten står man fritt til å velge noe annet neste år. Elevlisenser til digitalversjonen av Historie på tvers bestiller du gjennom Brettboka.no.