Trenger vi myter?
Kontekst for kapitlet
Mennesket er et vesen utstyrt med mye kreativitet og forestillingsevne. Dette kapitlet tematiserer hvordan disse evnene har hjulpet oss å skape mening i tilværelsen siden tidenes morgen. Kanskje de fortsatt er oss til hjelp i så måte?
Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)
Kapittel 8 i læreboken “Historie på tvers” utforsker hvordan myter fungerer som fundamentale elementer i samfunnsstrukturen og bidrar til å forme kollektive identiteter og samfunnsordener. Myter er sett på som kraftfulle sosiale konstruksjoner som kan forene store grupper av mennesker rundt felles tro, verdier og mål. Gjennom historien har myter hjulpet til med å etablere sosial tillit og samarbeid på tvers av geografiske og kulturelle grenser, noe som har vært essensielt for å fremme handel, diplomati og andre former for sosial interaksjon.
Kapittelet diskuterer hvordan tidlige sivilisasjoner brukte myter til å forklare naturfenomener, rettferdiggjøre politisk makt og sosial orden, eller for å styrke kohesjonen innenfor eller mellom grupper. Dette inkluderer alt fra mytiske fortellinger om grunnleggelsen av byer og riker til guddommelig sanksjonering av konger og ledere. I tillegg påpekes det hvordan myter i form av nasjonale fortellinger eller religiøse doktriner har spilt en rolle i å motivere gruppehandlinger, som krig eller nasjonalistiske bevegelser.
I moderne tid fortsetter myter å være sentrale, transformert gjennom medier og teknologi, men fremdeles med samme funksjon som tidligere: å formidle verdier og normer, og mobilisere mennesker mot felles mål. Kapittelet avslutter med en refleksjon over betydningen av å forstå myters rolle i å forme våre politiske og sosiale virkeligheter, og hvordan myter kan både forene og dele samfunn.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s109 i boka)
- Hvordan kan vi påstå at naturfilosofien til grekere som Thales fra Milet har likhetspunkter med moderne vitenskap?
- Hvordan vokste gudene fram til å bli guder for en hel stat?
- Hva kan være grunner til at tidligere tiders herskere påsto at de var guddommelige?
- Hva forteller tidligere tiders guder oss om samfunnene der de ble dyrket?
- På hvilken måte mener Yuval Noah Harari at myter fungerer som sosialt lim?
- Hvorfor kan vår evne til å forandre våre egne historier være en stor fordel i utviklingen av menneskelige samfunn?
Dybdeoppgaver til temaet
Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer. Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Kapitlets relevans i forhold til Fagfornyelsen i historie
Kompetansemål: Beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Kjerneelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Amundsen, Bård (2018). Fimbulvinteren er ikke en myte. Forskning.no. Hentet herfra.
- Campbell, Joseph og Moyers, Bill (1988). The Power of Myth.
- Harari, Yuval Noah (2016). Sapiens – en kort historie om menneskeheten. Bazar forlag.
- Tvedt, Terje. (2020). Verdenshistorie – med fortiden som speil. J. M. Stenersens forlag.
- Turchin, Peter (2007). War and Peace and War. Penguin Publishing Group. Kindle Edition.
- snl.no