Hvorfor deler vi historien i epoker?
Kontekst for kapitlet
Et kapittel som tematiserer historie som fag, og tar for seg forskjellige måter å studere historien på. Det synliggjør at historikerne må foreta valg i sine fremstillinger. Samtidig gir det elevene en god oversikt over hele løpet i vg2 og vg3.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s96 i boka)
- Hva er styrken med «periodisering», hva er lettere å få øye på når man benytter denne fremstillingsformen?
- Hva er styrken med «tematisering», hva er lettere å få øye på når man benytter denne fremstillingsformen?
- Basert på dette: Når synes du man bør bruke periodisering og når bør man bruke tematisering?
Dybdeoppgaver til temaet
Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer. Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Kapitlets relevans i forhold til Fagfornyelsen i historie
Kompetansemål: reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
Kjerneelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Burrow, John (2008). History of Histories.
- Knutsen, G.W (2002). Lange linjer i historien. Cappelen Damm Akademisk.
- snl.no