0

Tema 4

Hvor er norsk steinalder og bronsealder synlig i dag?

Kontekst for kapitlet

Hva kan helleristninger og andre etterlatenskaper fortelle oss om livet i Norge i de første tusenårene etter at landet vårt ble befolket? Dette er et ikke-obligatorisk kapittel som demonstrerer at historien er rundt oss, og tar blant annet for seg hvordan teknologien hjelper oss til å få stadig ny kunnskap om selv denne fjerne fortiden.

Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)

Kapittel 4 i læreboken «Historie på tvers» utforsker den norske steinalderen og bronsealderen, med fokus på hvordan og hvorfor vi minnes fortiden. Kapittelet begynner med å beskrive hvordan arkeologiske funn, som helleristninger og gravhauger, gir innsikt i de tidlige samfunnene i Norge. Disse funnene forteller om hverdagsliv, religiøse praksiser og sosiale strukturer.

Videre diskuteres steinalderens viktige teknologiske innovasjoner, som utviklingen av steinverktøy, som hadde stor betydning for jakt, matlaging, og bygging. Bronsealderen introduserte nye materialer og teknikker, med bronse som en viktig ressurs for verktøy og våpen, noe som igjen påvirket handel og sosial dynamikk i samfunnene.

Kapittelet reflekterer også over vår moderne tilnærming til disse tidlige epokene, hvordan vi bevarer og tolker de fysiske sporene som er etterlatt. Gjennom museer, utdanning og kulturelle arrangementer holdes minnet om steinalderen og bronsealderen levende, og bidrar til en dypere forståelse av vår historiske arv.

I sum gir kapittel 4 en omfattende oversikt over viktige perioder i norsk forhistorie og diskuterer hvordan disse tidsepokene fortsatt påvirker og inspirerer samtiden, med spesiell vekt på bevaring og formidling av historisk kunnskap .

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s61 i boka)

  1. Hva kan helleristninger fortelle oss om hva fortids-
    nordmennene var opptatt av?
  2. Hva kan disse arkeologiske restene fortelle oss om når Norge ble befolket?
  3. Hvordan har disse tegningene også influert design i moderne tid?

Dybdeoppgaver til temaet

  1. Helleristningene ble laget lenge før skriftspråket ble oppfunnet, og vi har ingen sikker informasjon om hva folk tenkte rundt dem. Hva tror du kan ha vært de viktigste grunnene til at steinaldermenneskene brukte tid og krefter på å risse inn bilder i fjellvegger og svaberg? Hvilke funksjoner kan disse bildene ha hatt i deres liv og samfunn?
  2. Den eldgamle skiløperfiguren fra Rødøya ble det direkte utgangspunktet for piktogrammene til OL på Lillehammer i 1994. Hvordan tror du slike koblinger mellom fortidens kunst og moderne designelementer kan påvirke vår forståelse av norsk historie og identitet i dag?
  3. Teksten nevner at båter med mannskap på 12-20 personer forekommer på mange helleristninger, og at man tenker seg at de spilte en stor rolle som symboler i begravelsesritualer, der de skulle bringe folk til dødsriket. Hva kan dette fortelle oss om steinaldermenneskenes livssyn, deres forhold til døden, og hva som var viktig for dem?
  4. På Vingen er det funnet mange hjortefigurer, som kan tyde på at ristningene var knyttet til jaktmagi, eller at hjort var et fruktbarhetssymbol. Hvordan kan vi, til tross for at vi mangler sikre forklaringer, likevel bruke slike funn til å spekulere rundt tro og praksis hos folk i steinalderen og bronsealderen? Hvorfor er slike spekulasjoner viktige for vår forståelse?
  5. Mortensnes kulturminneområde beskrives som et rikt område med levninger etter samisk religionsutøvelse og begravelsesritualer, som viser at området har vært brukt gjennom 10 000 år. Hvorfor er det viktig å bevare og studere slike kulturminneområder over så lang tid, og hva kan de lære oss om samspillet mellom mennesker og landskap gjennom historien?

Flere oppgaver her (de samme som du finner bak i boka).

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet (overflatelæring, ikke til vurdering) – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).

Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.

Relevante ressurser på nett

Kapitlets relevans i forhold til Fagfornyelsen i historie

Kompetansemål: utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt.
Kjerneelementer: Historiebevissthet –  Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?
Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?

Forfatternes hovedkilder til kapitlet

  • snl.no
  • Norgeshistorie.no
  • Norske røter – Serie på tre episoder på NRK