Tema 3

Den glemte supermakt

Kontekst for kapitlet

Et tema til fordypning sammen med kapitlene som dreier seg om Imperiers vekst og fall. Tema 3 tar også for seg hvordan arkeologi og skriftforskning har gitt oss mye kunnskaper om oldtiden, og gir innsikt i hvordan historieforskning kan foregå.

Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)

Kapittel 3 av «Historie på tvers» gir en grundig gjennomgang av det assyriske rikets oppstigning og dominans i det gamle Midtøsten. Assyria, kjent for sin militære makt og grusomhet, ble grunnlagt omkring 2500 f.Kr. og vokste seg til å være en supermakt. Riket hadde perioder med stor utstrekning og innflytelse, på sitt største fra Iran til Egypt, og nord til Tyrkia.

Assyria var banebrytende i bruken av jern og krigsteknologi, inkludert tungt pansrede fotsoldater og stridsvogner, som var kritisk for deres suksess i slag. Assyrerne etablerte en velorganisert administrasjon og en effektiv militærstruktur, som tillot dem å kontrollere og utnytte erobrede territorier. Deres administrative systemer og militære taktikker var så avanserte at de ble modeller for senere imperier.

Kapittelet dekker også hvordan assyrerne håndterte opprør og forsvar av sitt rike gjennom grusomme straffemetoder og statsterrorisme, som å flå opprørere og dekorere bymurer med deres hud. Denne fryktbaserte taktikken sikret temporær orden, men også kulturell og politisk dominans i regionen. Det assyriske rikets fall omkring 612 f.Kr. markeres som en slutt på en æra preget av frykt og brutalitet, men også av teknologisk og administrativ innovasjon .

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s52 i boka)

1. Hvordan oppsto arkeologien som fag?
2. Hvordan lyktes assyrerne med å skape en sterk stat,
   og hvorfor vant de på slagmarken?
3. Hvordan kan vi vite så mye om Assyria 2600 år etter at
   riket forsvant?

Dybdeoppgaver til temaet

1. Teksten beskriver assyrerne som «datidens nazister» og forteller om brutal straffemetoder som Ashurnasirpal II brukte mot opprørere. Hva tenker du om å dømme fortidens sivilisasjoner med dagens moralske standarder? Hvorfor er det viktig å forstå konteksten rundt slike handlinger når vi ser på historien?
2. Kunnskapen om Assyria forsvant nesten helt, selv om det var et enormt imperium, men ble gjenoppdaget gjennom arkeologi og tyding av kileskrift på 1800-tallet. Hva forteller dette oss om hvor skjør historisk kunnskap kan være, og hvorfor er det viktig at ulike fagfelt (som lingvistikk og arkeologi) samarbeider for å forstå fortiden?
3. Assyria var kjent for sin massive og profesjonelle hær, som brukte frykt og brutalitet for å opprettholde kontroll over et stort imperium. Diskuter hvordan frykt og militær makt kan brukes til å bygge og opprettholde et imperium, og hvilke langsiktige konsekvenser dette kan ha for samfunnet, både for de som styrer og de som blir styrt.
4. Teksten nevner at ruinene av Nineve i dag er truet av ødeleggelse, blant annet fra IS, og at det finnes moderne assyrere som identifiserer seg med denne historien. Hvorfor tror du det er viktig, både for de som identifiserer seg som assyrere og for verden generelt, å bevare denne typen oldtidshistorie og kulturarv?
5. Det assyriske riket varte i over 1700 år, men falt til slutt raskt etter borgerkriger og invasjoner, selv om det var på sitt største. Hva kan vi lære av Assyrias oppgang og fall når vi studerer andre store imperier i historien, eller til og med når vi tenker på dagens nasjoner og deres utfordringer?

Flere oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet (overflatelæring, ikke til vurdering) – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).

Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.

Relevante ressurser på nett

• BBC: Historisk reiseguide til Nineveh

Kapitlets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål: vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid (ikke direkte, men kan knyttes opp mot det)
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?

Forfatternes hovedkilder for kapittelet

• Carlin, Dan (2019). The End is Always Near.
• Kriwaczek, Paul (2010). Babylon – Mesopotamia and the birth of civilization.
• snl.no