Den nordiske rivaliseringen
Kontekst for temaet
Norge, Sverige, Danmark og Finland er i dag fire ganske like land hvis vi ser på folketall, økonomisk tyngde og geopolitiske ambisjoner. Vi samarbeider godt, har samfunnssystemer som bringer oss på toppen av FNs kåringer over verdens beste land å leve i, enten man definerer det ut fra demokrati, lykke, BNP per innbygger eller levekårsindeks (HDI). Men det har ikke alltid vært så harmonisk. I dette temaet ser vi på hvordan fiendskap, rivalisering, dominans og underkastelse har preget forholdene mellom landene og innbyggerne helt opp til vår tid. Det er en grunn til at land som ligger inntil hverandre ikke alltid er de beste venner!
Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)
Kapittel 29 i «Historie på tvers» for VG2, kalt «Den nordiske rivaliseringen», utforsker historien om naboskap og konflikter mellom de nordiske landene gjennom tusen år. Kapittelet belyser hvordan geopolitiske og kulturelle faktorer har formet relasjonene mellom Norge, Sverige, Danmark, Finland, og Island.
Boken tar for seg perioder av både konflikt og samarbeid. Eksempler på konflikter inkluderer unionstiden, hvor Danmark og Sverige ofte kjempet om dominans i regionen, noe som påvirket Norges politiske og kulturelle landskap betydelig. Videre diskuteres Kalmarunionen og dens oppløsning, samt kriger mellom Sverige og Danmark-Norge som preget nordisk politikk i flere århundrer.
Videre i kapittelet, vektlegges det hvordan 1900-tallet og spesielt etter andre verdenskrig markerte en ny æra av samarbeid. Med etableringen av Nordisk Råd og andre samarbeidsorganer, har de nordiske landene utviklet sterke bånd basert på demokrati, menneskerettigheter og økonomisk integrasjon.
Kapittelet avslutter med å reflektere over de moderne utfordringene og mulighetene i de nordiske relasjonene, som miljøpolitikk og forsvarssamarbeid. Det fremheves hvordan disse landene, til tross for sin turbulente historie, i dag står som et eksempel på hvordan langvarige konflikter kan omdannes til konstruktivt samarbeid.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s369 i boka)
- Hvordan kan de skandinaviske slottene fortelle oss noe om fortiden vår?
- Hvordan blandet danskene seg inn i de norske maktkampene før 1500-tallet?
- Hvorfor falt Norge under nabolandenes innflytelse
etter Svartedauden? - På hvilken måte økte reformasjonen danskekongens innflytelse i Norge?
- Hvordan utviklet Sverige seg til å bli Nordens stormakt?
- Hvorfor fikk Norge en friere stilling under svenskekongen enn under danskekongen?
- Hvorfor har dansker tradisjonelt sett et bedre forhold
til nordmenn enn til svensker?
Dybdeoppgaver til temaet
Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
Kompetansemål: vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- snl.no
- norgeshistorie.no