Gud og den vitenskapelige revolusjon
Kontekst for temaet
Renessansen på 1500-tallet, den vitenskapelige revolusjon på 1600-tallet og opplysningstiden på 1700-tallet representerte på hver sine måter skritt på vei vekk fra det religiøse verdensbildet som dominerte i Middelalderen. Prosessen innebar en sekularisering av de vestlige samfunn, den endret synet på kunnskap, på gud og på menneskenes rolle i verden. I dette temaet ser vi på hvordan det foregikk. Og spør oss hvordan dette kan gjenskapes i de delene av verden der religionen fortsatt definerer hva som er viktig kunnskap.
Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)
Kapittel 27 i “Historie på tvers for VG2” har tittelen “Gud og den vitenskapelige revolusjon”. Kapittelet utforsker hvordan endringer i det vitenskapelige landskapet under den vitenskapelige revolusjon på 1600- og 1700-tallet endret menneskenes syn på Gud og universet. Det starter med at vitenskapelige gjennombrudd utfordret de tradisjonelle religiøse forståelsene av verden, illustrert gjennom vitenskapsmenn som Galileo Galilei og Isaac Newton. Disse vitenskapsmennene, gjennom deres observasjoner og teorier, bidro til en gradvis, men bestemt endring i hvordan mennesket forsto sin plass i kosmos.
Boken beskriver hvordan denne epoken ikke bare var vitenskapelig revolusjonerende men også filosofisk, ved at den la grunnlaget for opplysningstiden. Det utfordret den absolutte autoriteten til kirken og kongelige, og satte menneskelig fornuft og observasjon i forgrunnen. Det detaljeres hvordan disse endringene ikke ble godt mottatt av alle, med kirken som ofte stilte seg mot nye vitenskapelige ideer, og vitenskapsmenn som ofte risikerte forfølgelse.
Kapittelet fremhever også hvordan den vitenskapelige revolusjonen la grunnlaget for moderne vitenskap og dens metoder, som empirisme og skeptisisme, som fremdeles er grunnleggende i vitenskapelig praksis. Det viser hvordan denne perioden ikke bare var en tid med stor endring i vitenskapen, men også en periode som transformerte hele kulturelle og sosiale strukturer, noe som også påvirket den religiøse troen og hvordan vi tolker vår eksistens i universet.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s331 i boka)
- Hvorfor var det sjokkerende i 1800-tallets England da Charles Darwin påsto at mennesket bare er et dyr?
- På hvilken måte kan vi si at kirken bidro til utviklingen av moderne vitenskap, og på hvilken måte kan vi si at den var til hinder?
- Hvorfor var trykkekunsten viktige for naturvitenskapen?
- Hva gikk hypotesen til Kopernikus ut på?
- Hva var det Galileo Galilei observerte, og hvorfor var dette overraskende?
Dybdeoppgaver til temaet
Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Diamond, Jared (1997). Våpen, pest og stål. Spartacus.
- Harari, Yuval Noah (2016). Sapiens – en kort historie om menneskeheten. Bazar.
- Kristendommens historie (Christianity – a history/Channel 4/2009)
- snl.no