1453 – Året da Konstantinopel falt
Kontekst for temaet
Hvilken effekt hadde Østromerrikets undergang på forholdet mellom øst og vest? I dette temaet ser vi på teknologiene og motsetningene som var i spill i det skjebnesvangre året 1453. Dette kan på mange måter kalles et globalt øyeblikk, for det var noe «hele verden» var opptatt av i noen måneder. Studiet av slike globale øyeblikk kan også gi oss et lite glimt inn hva folk var opptatt av akkurat da. I Historie på tvers for vg3 (utgis først i 2022) skal vi komme tilbake til flere slike globale øyeblikk, eksempelvis 1914, 1945 og 1989.
Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)
Kapittel 22 i læreboken «Historie på tvers for vg2» diskuterer Konstantinopels fall i 1453. Dette kapittelet ser på hendelsen både som en katastrofe og som et triumf, avhengig av perspektivet. Fallet av Konstantinopel markerer en viktig historisk overgang, hvor Østromerriket gikk over ende, og ledet til opprettelsen av Det osmanske riket, som spilte en sentral rolle i regionen i mange århundrer.
Teksten belyser de ulike perspektivene på denne hendelsen, hvor for osmanene var erobringen et stort triumf som styrket deres makt og innflytelse, mens for bysantinerne representerte det en tragisk og ødeleggende hendelse som avsluttet deres tusenårige rike.
Videre reflekteres det over hvordan denne hendelsen har blitt forstått og fortolket forskjellig i ettertid, avhengig av kulturelle og historiske perspektiver. Det understreker viktigheten av å forstå historiske hendelser fra flere sider for å få en mer nyansert forståelse av fortiden og dens betydning for nåtiden.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s271 i boka)
- Hva er en bombard, og hvorfor er den farlig å bruke?
- Hvorfor beskrives Konstantinopel som historiens mektigste festningsverk?
- Hva var så spesielt med Konstantinopels fall for statene i Vesten?
- Hva kan ha vært bakgrunnen for at Mehmet valgte en tolerant linje overfor kristne og jøder i byen?
Dybdeoppgaver til temaet
Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
Kompetansemål: beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Kjernelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Crowley, Robert (2005). Constantinople – The Last Great Siege 1453.
- snl.no