Tema 20

Hvorfor alltid jødene?

Kontekst for temaet

Jødenes historie er et eksempel på hvordan mistro reproduserer seg selv og blir selvforsterkende. Mistroen startet som del av den kristne kirkens århundrelange prosess med å definere seg selv som noe annet enn jødedommen. Vi skal i artikkelen se på hvordan dette gjennom historien mange, mange ganger har skapt forløp av reaksjon og motreaksjon som etterpå kan påstås å rettferdiggjøre mistroen. Samtidig er historien om jødeforfølgelsene et grelt eksempel på at mistro i seg selv kan være smittsomt, ved at man fort antar at de som utsettes for negative følelser på en eller annen måte må ha gjort seg fortjent til det selv. Slike mekanikker er det mulig å utnytte, både av religiøse og ideologiske fanatikere OG av statsledere og andre som har personlig vinning av å skape syndebukker. I konfliktene mellom majoriteter og minoriteter oppstår det gjerne allianser mellom ekstremister og opportunister, godt hjulpet av de som velger å se bort.

Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)

Kapittel 20 i læreboken “Historie på tvers for vg2” handler om historien om antisemittisme med tittelen “Hvorfor alltid jødene?”. Dette kapittelet utforsker de historiske røttene og konsekvensene av jødehat og antisemittisme gjennom tidene. Det begynner med å diskutere de tidlige formene for antisemittisme i antikken, der negative stereotypier og myter om jøder begynte å forme seg i europeiske samfunn.

Videre undersøker kapittelet hvordan disse holdningene ble forsterket og institusjonalisert gjennom ulike historiske perioder, inkludert middelalderen, hvor jøder ofte ble gjort til syndebukker i tider med krise, som under pestutbrudd.

Det tar også for seg den moderne utviklingen av antisemittisme, spesielt i lys av nasjonalisme og rasistiske ideologier som kulminerte med Holocaust under Nazi-Tyskland. Kapittelet undersøker hvordan disse dyptgående negative holdningene mot jøder førte til systematisk forfølgelse og forsøk på utryddelse.

Avslutningsvis reflekterer kapittelet over antisemittismens vedvarende tilstedeværelse i samtiden og nødvendigheten av historisk bevissthet og utdanning for å motvirke fordommer og fremme et mer inkluderende samfunn.

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s249 i boka)

  1. Hva var det som gjorde at jødene havnet mange steder rundt Middelhavet?
  2. Hvordan endte jødene opp med å få skylden for mordet på Jesus?
  3. Hvorfor er jødene forbundet med det vi i dag vil kalle bankvirksomhet, selv om de fleste av dem drev med helt andre ting?
  4. Hvordan er jødene blitt brukt som syndebukker? Lag en liste over hva jødene har fått skylden for, og hva som kan være motivene for å gi dem skylden i hvert enkelt tilfelle?

Dybdeoppgaver til temaet

Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).

Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.

Relevante ressurser på nett

Temaets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål: utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
Kompetansemål: presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
Kompetansemål: beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Kjerneelementer:
Historiebevissthet –  Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?

Forfatternes hovedkilder for kapitlet

  • Berg Eriksen, et al (2005). Jødehat. CappelenDamm.
  • Antisemittismen i historien. Et langtidsperspektiv, av Kjetil Berg Simonsen, forsker hos Jødisk museum i Oslo, hentet september 2020.
  • Holland, Tom (2012). In the Shadow of the Sword.
  • Finkelstein, Israel og Silberman, Neil Asher (2001). The Bible Unearthed. Free Press.
  • snl.no
  • snublestein.no