Med lov skal landet bygges
Kontekst for temaet
Lover og fungerende rettssystemer skaper stabile stater, og dukket opp med skrivekunsten for mange tusen år siden. I dette temaet tar vi for oss hvordan lovene dukket opp, hvorfor de er et tegn på fremskritt, og hvordan de også kan være gode kilder til kunnskap om gamle staters menneskesyn og dagligliv.
Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)
Kapittel 18 i læreboken «Historie på tvers for vg2» handler om hvordan lovgivning og juridiske systemer har bidratt til å forme samfunn gjennom historien, fra Hammurabi til Magnus Lagabøte. Her blir lovenes rolle i ulike sivilisasjoner og tidsperioder undersøkt, og hvordan disse lovene har påvirket samfunnsstruktur og maktforhold. Fokus settes på utviklingen av juridiske systemer som både et speil og et verktøy for styring og kontroll, reflekterende samfunnets verdier og strukturer på forskjellige tidspunkter i historien.
Kapittelet gir innsikt i overgangen fra tidlige samlinger av lover, som kodifiserte samfunnsnormer og rettigheter, til mer komplekse rettssystemer som støttet sentraliserte stater og autoritet. Det diskuteres også hvordan juridiske innovasjoner påvirket samfunnsutviklingen, inkludert den gradvise professionaliseringen av rettssystemet og dens rolle i å opprettholde sosial orden og rettferdighet.
Ved å utforske disse temaene, understreker kapittelet betydningen av lovgivning i å bygge grunnlaget for moderne statlige strukturer og rettssikkerhet, og hvordan rettshistorie er sentralt for forståelsen av både fortidens og dagens samfunn.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s225 i boka)
- Hvorfor var lover en god nyhet for dem som var nederst
i samfunnet, selv om lovene kunne være harde? - Hvorfor er det viktig å kunne formulere seg overbevisende som jurist?
- Forklar med dine egne ord hvilke tre kjente prinsipper vi har fra romerretten, og som også er del av det norske lovverket i dag?
- Hvordan ble romerretten også del av det norske lovverket?
- Fra en statsleders perspektiv, hva er problemet med blodhevn?
- Hva forteller Hammurabis lover oss om hvilken verdi menneskene hadde?
- Hvorfor kan vi si at Magnus Lagabøtes landslov var
del av nasjonsbyggingen i Norge?
Dybdeoppgaver til temaet
Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Alnæs, Karsten (2002). Historien om Norge, Bd. 1-5. Gyldendal.
- Alnæs, Karsten (2003). Historien om Norge. NRK.
- Knutsen, G.W (2002). Lange linjer i historien. Cappelen Damm Akademisk.
- snl.no
- norgeshistorie.no