Hvor er vikingtid og middelalder synlig i dag?
Kontekst for temaet
Mange steder i Norge har minner om vår fortid. Minnesteiner, statuer, ruiner. Enkelte steder har man også såkalte utendørspel, med handling fra vikingtid og middelalder. Bra både for turismen og for egenarten i norske bygdene. Lokalhistorie har mange funksjoner, som vi skal se noen eksempler på i dette temaet.
Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)
Kapittel 16 i læreboken «Historie på tvers for vg2» utforsker hvordan elementer fra vikingtiden og middelalderen er synlige og relevante i dagens samfunn. Kapittelet belyser hvordan historiske perioder og hendelser fra denne tiden fortsatt påvirker vår kultur, arkitektur, og samfunnsstrukturer.
Det diskuteres hvordan bygninger, kunst, lovgivning og kulturelle skikker fra middelalderen og vikingtiden har etterlatt seg spor som fortsatt er integrerte i moderne norsk kultur og samfunnsliv. Dette inkluderer arkitektoniske stiler og historiske steder som fortsatt står og brukes, samt lovsamlinger og tradisjoner som har formet det juridiske og kulturelle landskapet i Norge.
Kapittelet utforsker også hvordan middelalderens samfunnsstrukturer og styringssystemer har bidratt til å forme dagens politiske systemer og offentlige institusjoner. Videre undersøker det hvordan vikingtiden, ofte sett på som en periode med plyndring og erobring, også var en tid for kulturell utveksling og teknologisk innovasjon som fortsatt har effekter i dag.
Gjennom å forstå hvordan disse historiske periodene er synlige i dag, understreker kapittelet viktigheten av historisk bevissthet og hvordan fortiden fortsatt påvirker nåtiden på mange uventede måter.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s203 i boka)
- Treverk går i stykker i løpet av noen hundreår. Hvordan kan det ha seg at vi på museum i dag kan se vikingskip som er mer enn tusen år gamle?
- Hva forteller historien om Ingolv Arnesson oss om hva slags mennesker som reiste til Island den første tiden?
- Hvor stor makt hadde Harald Hårfagre i det området som er dagens Norge?
- Hvem utfordret kongsmakten til Håkon den gode?
- På hvilken måte fikk kongemakten en kristen tilknytning etter slaget ved Stiklestad?
- Hvorfor ble Bergens grunnlegger kalt «den fredelige»?
- Hvorfor er Norge kjent for sine mange trekirker?
Dybdeoppgaver til temaet
Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Relevante ressurser på nett
- Norgeshistorie.no: Alle deres artikler om vikingtiden
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt
Kjerneelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Alnæs, Karsten (2002). Historien om Norge, Bd. 1-5. Gyldendal.
- Alnæs, Karsten (2003). Historien om Norge. NRK.
- snl.no
- norgeshistorie.no