Tema 11

Silke bandt øst og vest sammen

– Materialet som globaliserte verden for første gang

Kontekst for temaet

Tilbud og etterspørsel er viktige faktorer i verdenshistorien. Kampen om ressurser er utgangspunkt for kriger, handel og andre økonomiske prosesser som former vår historie: migrasjoner, bydannelser, rikers vekst og fall. Viktige ressurser på historiens arena har vært salt, slaver, silke og krydder i oldtiden, og stål, kull og olje i den industrielle tidsalder. Dette kapitlet om Silkeveien tar for seg hvordan en av disse ressursene har vært utgangspunkt for kulturmøter gjennom to tusen år.

Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)

Kapittel 11 i «Historie på tvers» utforsker den dype innvirkningen av Silkeveien på global handel og kulturell utveksling. Fra sin opprinnelse som en nettverk av handelsruter som bandt Østen og Vesten sammen, hadde Silkeveien stor betydning for sivilisasjonenes utvikling og vekselvirkning gjennom århundrene. I antikken ble luksusvarer som silke, krydder og edelstener fraktet langs disse rutene, noe som ikke bare beriket de europeiske og asiatiske økonomiene, men også fremmet kulturell og teknologisk utveksling.

Silkeveien fremheves som et tidlig eksempel på globaliseringens dynamikk, hvor ideer og varer flyttet seg over store avstander og formet sivilisasjonene de berørte. Handelsveien bidro til å spre religioner som kristendommen og buddhismen, og spilte en nøkkelrolle i formingen av kulturelle og sosiale normer over kontinentene. Silkeveien var også avgjørende for introduksjonen av innovasjoner som papir og krutt i Europa, noe som ytterligere understreker dens rolle som en katalysator for historisk fremgang og endring.

Kapittelet avrunder med en diskusjon om Silkeveiens nedgang, da nye handelsruter og teknologiske fremskritt endret de økonomiske og politiske landskapene. Denne historiske gjennomgangen belyser viktigheten av handelsveier og deres innvirkning på samfunnsmessige og kulturelle utviklinger globalt .

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s144 i boka)

1. Hva var de viktigste varene som ble utvekslet gjennom Silkeveien?
2. Når var Silkeveiens storhetstid, og hva gjorde at nettopp disse periodene var storhetstid?
3. Hvorfor kunne silke brukes som penger?
4. På hvilken måte er handel utgangspunkt for utveksling også av andre ting enn varer?
5. Hvilke faktorer gjorde at Silkeveien mistet sin betydning?

Dybdeoppgaver til temaet

1. Kildene nevner at motebevisste romerske damer og deres forbrukervalg rundt silke, til tross for Seneca’s bekymringer, var starten på gigantiske historiske prosesser og den første fasen av en globalisert verden. Hvilke paralleller kan du trekke til vår tid? Kan du tenke deg eksempler der forbrukervalg fra «vanlige folk» i dag har uventede eller store konsekvenser for samfunnet eller verden, både positivt og negativt?
2. Silkeveien bidro til spredning av varer, men også kultur, teknologi (som papir og krutt), ideer og religioner (som kristendommen og buddhismen). Diskuter hvordan slike utvekslinger av ikke-materielle goder kan ha større og mer langvarig innvirkning på samfunn enn selve varehandelen. Hvorfor er utveksling av ideer og kultur fortsatt viktig i dagens globaliserte verden?
3. Kina klarte å beholde monopolet på silkeproduksjon i mange hundre år, ved å vokte hemmeligheten med dødsstraff for å eksportere silkespinneren. Hva kan denne historien fortelle oss om betydningen av kunnskap og teknologi som maktmiddel? Hvordan ser vi lignende kamper om «hemmeligheter» eller kontroll over teknologisk kunnskap i dagens samfunn?
4. Silkeveien førte med seg både velstand og utvikling, men også mindre velkomne «passasjerer» som bakterier og virus, inkludert Svartedauden og Corona-viruset. Hva lærer historien om Silkeveien oss om de uforutsette konsekvensene av globalisering? Hvordan kan vi balansere fordelene ved internasjonal handel og kulturutveksling med risikoene det medfører, spesielt med tanke på helse og miljø?
5. Silke ble brukt som betalingsmiddel og lønn i Kina, blant annet fordi det veide lite, holdt seg godt og hadde en sikker verdi alle steder. I motsetning til gull og sølv, hadde silke også en praktisk bruksverdi. Hva er viktigst for at noe skal fungere som penger i et samfunn: den praktiske bruksverdien, eller folks tillit til at det har en sikker verdi og er akseptabelt overalt? Gi eksempler fra dagens økonomi som kan belyse dette spørsmålet.

Flere oppgaver her (de samme som du finner bak i boka).

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).

Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene..

Nedlastbare ressurser

Relevante ressurser på nett

• Dokumentar om silke og Silkeveien (NRK skole)
• TV-serie: «Marco Polo», 2014. Les mer på imdb.com. Finnes på Netflix.
  

Temaets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål: Gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
Kompetansemål: Utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling –  I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser.
Kjerneelementer: Mennesker i samfunn i fortid, nåtid og fremtid: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?

Forfatternes hovedkilder for temaet

• Frankopan, Peter (2017). Silkeveiene. Gyldendal.
• Silkeveien på SNL
• Svartedauden på norgeshistorie.no