Tema 10

Historien om historie

Kontekst for temaet

Historisme kan betegnes som en teori om at ting forstås best i lys av sin historie. At du må vite hvordan noe er blitt til og formet av de historiske sammenhengene for å kunne få virkelig innsikt i et tema. I dette kapitlet er det historiefaget selv som er temaet. Hvordan oppsto historie som en vitenskap, hvordan har faget utviklet seg siden?

Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)

Kapittel 10 i “Historie på tvers” utforsker temaet “Historien om historie”, undersøkende hvordan vår forståelse av fortiden er formet gjennom ulike narrative teknikker og historiefremstillinger. Kapittelet begynner med en refleksjon over hvordan historie ikke bare er en samling av fortellinger, men også et verktøy for å forstå vår verden og vår plass i den. Det argumenteres for at mens historie ofte blir fortalt som en kronologisk sekvens av hendelser, er det viktig å anerkjenne de underliggende prosessene og temaene som binder disse hendelsene sammen.

Det diskuteres hvordan historikere velger og vektlegger visse hendelser eller epoker for å skape en sammenhengende narrativ struktur. Dette inkluderer hvordan ulike sivilisasjoner har forstått og skrevet sin egen historie, og hvordan dette har påvirket ettertidens tolkninger. Kapittelet oppmuntrer til kritisk tenkning rundt historiske kilder og motiver, og utfordrer leseren til å tenke over hvilke historier som blir fortalt, av hvem, og hvorfor.

I tillegg reflekteres det over hvordan ny teknologi og forskningsmetoder endrer vår tilgang til og forståelse av historiske data. Det legges vekt på at historien ikke er statisk, men kontinuerlig blir revidert og utvidet etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig. Dette viser viktigheten av å ha en dynamisk tilnærming til historiefaget, anerkjenne mangfoldet av perspektiver, og betydningen av å undervise historie på måter som er relevante og engasjerende for dagens studenter.

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s133 i boka)

  1. Hvorfor regnes Herodot som historiker, og ikke bare historieforteller?
  2. Hvorfor begynte vi å tvile på Bibelen som sikker kilde?
  3. På hvilken måte er Snorre Sturlason et godt eksempel på behovet for kildekritikk?

Dybdeoppgaver til temaet

Oppgaver her (de samme som du finner bak i boka)

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).

Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.

Temaets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål: reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
Kjerneelementer: Historiebevissthet –  Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Forfatternes hovedkilder for temaet

  • Burrow, John (2008). History of Histories.
  • Sandmo, Erlin (2015). Tid for historie – En bok om historiske spørsmål. Universitetsforlaget.
  • Grant, S.G. (2010). Teaching History With Big Ideas. R&L Education.
  • snl.no