Fra kampen for tilværelsen
til kampen for klimaet
Kontekst for temaet
Dette er et rammekapittel som introduserer elevene for bokas hovedprosjekt, nemlig å se menneskehistorien som del av de større prosessene på kloden. Hvordan menneskene både former og formes av sine omgivelser, og om hvordan fortidens hendelser kan linkes opp til nåtidens utfordringer. Dette er kanskje også bokas mest tverrfaglige kapittel, det er her ganske lett å få øye på historiefagets koblinger til både naturfag, geografi og samfunnskunnskap.
Oppsummering av kapitlet (Omtrent 250 ord – skapt ved hjelp av ChatGPT4)
Kapittel 1 i læreboken «Historie på tvers» gir en omfattende introduksjon til menneskehetens historiske utvikling, med et særlig fokus på overlevelse og sosial evolusjon. Det starter med å skildre de tidlige menneskenes liv som jegere og samlere, hvor grunnleggende overlevelsesferdigheter og verktøyutvikling var sentralt. Disse samfunnene utnyttet naturressurser effektivt, men levde under konstant usikkerhet om matforsyning.
Videre diskuterer kapittelet jordbruksrevolusjonen som en vendepunkt i menneskets historie. Overgangen til landbruk tillot fast bosetning og førte til dannelsen av de første bystatene og sivilisasjonene, som Mesopotamia og det gamle Egypt. Dette skapte grunnlag for mer komplekse samfunnsstrukturer med definerte sosiale hierarkier og politisk organisasjon.
Kapittelet fremhever også betydningen av teknologiske fremskritt som metallurgi og utviklingen av skriftsystemer, som revolusjonerte samfunnsorganisering, økonomisk utvikling og krigføring. Disse fremskrittene bidro til å forme sivilisasjoner ved å forbedre jordbrukets effektivitet og styrke kommunikasjon og administrasjon.
Gjennom kapittelet reflekteres det over de vedvarende utfordringene som ulikhet, konflikter og sykdommer som fulgte samfunnsutviklingen. Det understrekes hvordan fortidens erfaringer kan informere nåtidige og fremtidige beslutninger, spesielt i konteksten av globale utfordringer som klimaendringer. Denne historiske konteksten setter grunnlaget for videre utforskning av hvordan historiske hendelser har formet den moderne verden.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
(hentet fra s27 i boka)
- Hvorfor er ikke livet som jeger og sanker noe å trakte etter, annet enn kanskje på hobbybasis?
- På hvilke måter har utviklingen av teknologi og oppdagelsen av matsorter gitt oss den matvaretryggheten
vi opplever nå i moderne tid? - Mennesket har opplevd mange miljøkriser. Hva gikk tidligere tiders kriser ut på, og hvordan ble de løst?
- Hva skiller dagens krise fra tidligere kriser?
Dybdeoppgaver til temaet
- Teksten beskriver menneskeheten både som en art som negativt påvirker planeten (f.eks. klimakrisen) og som en art med utrolig kreativitet og tilpasningsevne som har overlevd katastrofer. Hvordan kan du forene disse to perspektivene på menneskets historie?
- Mange har en romantisert forestilling om steinalderen. Teksten utfordrer dette ved å beskrive livet som «usikkert og hardt», men nevner også synspunkter som antyder at folk behandlet hverandre bedre før jordbruket. Hvilke fordeler og ulemper ser du ved å romantisere fortiden, og hvordan påvirker det vår forståelse av «fremskritt»?
- Jordbruksrevolusjonen førte til befolkningsvekst og mer forutsigbar matproduksjon, men gjorde også at folk ble mindre, sykere og måtte utføre mer krevende fysisk arbeid i tusenvis av år. Var denne revolusjonen utvetydig et «fremskritt» for det gjennomsnittlige mennesket, eller kom den med betydelige ulemper som vi først nå begynner å overvinne?
- Teksten nevner at utryddelsen av andre hominidarter muligens skyldtes «folkemord og massakre» fra våre forfedre, samtidig som det var perioder med fredelig sameksistens og genetisk blanding. Hva forteller dette komplekse forholdet med andre arter om menneskets natur når ressurser er knappe versus når de er rikelige?
- Teksten skiller mellom tidligere lokale miljøkriser forårsaket av mennesker og dagens globale påvirkning. Den påpeker også at vi nå er «bevisste på, og har evnen til å håndtere» de globale effektene. Hvilke unike ansvar og muligheter står din generasjon overfor når det gjelder å løse dagens globale kriser, sammenlignet med tidligere generasjoner, og hva kan være de største hindringene?
Flere oppgaver her (de samme som du finner bak i boka).
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Spørsmål fra teksten i boka som kan benyttes til en flervalgstest for elevene, som ren læringsaktivitet – legges inn i Teams, itsl, kahoot (osv) av lærer.
Spørsmål med svar finnes her (passordbeskyttet side, bare for lærere – send en epost til kontakt@historiepatvers.no for å få passordet).
Her finner du quiz-spørsmålene ferdig innlagt i en Teams-form som du kan importere rett inn i din egen Teams-bruker, ferdig til å bruke med elevene.
Relevante ressurser på nett
- Dokumentar: How Climate Made History (finnes på Amazon Prime/Viaplay), men også utekstet på Youtube: Part 1 og Part 2 – Tysk serie fra 2015, med engelsk tale: Del 1 tar for seg hvordan hendelser siden siste istid har blitt del av våre kollektive myter, eksempelvis hvordan en plutselig havnivåstigning for 8000 år siden trolig har gitt opphav til historien om syndfloden.
- Podcast: Fortidens klimaendringer (podcastepisode fra januar 2020 fra norgeshistorie.no) – Fra beskrivelsen av episoden: Året 536 markerte starten på et tiår med kalde somre og dårlige avlinger. Omkring 1770 gikk man inn i «den lille istiden» sitt verste kriseår. Hva skjedde? Og hvordan har folk i fortida forholdt seg til skifter i vær og klima? – Podkasten finnes her (32 min lang).
- Wikipedia-artikkel om den menneskelige evolusjon.
- Simple History: How did Neanderthals Hunt Woolly Mammoths?
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
Kompetansemål: Gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn.
Kompetansemål: Presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser.
Kjerneelementer: Mennesker i samfunn i fortid, nåtid og fremtid: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Bregman, Rutger (2020). Human kind – A Hopeful History.
- Diamond, Jared (1997). Våpen, pest og stål. Spartacus.
- Chip, Walter (2014). Last Ape Standing -The Seven-Million-Year Story of How and Why We Survived.
- Knutsen, G.W (2002). Lange linjer i historien. Cappelen Damm Akademisk.
- Landes, David S (1998). The Wealth and Poverty of Nations.
- Podkaster norgeshistorie.no: Synet på naturen (mars 2020), Fortidens klimaendringer (jan 2020)
- Pinker, Stephen (2011). The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined.
- snl.no