Elevmedvirkning har vært med et som et ideal helt siden Kunnskapsløftet, og ytterligere løftet frem gjennom de de overordnede prinsippene i Fagfornyelsen LK20. Motivet for å skape medvirkning er jo forståelig nok, vi vil skape motivasjon blant elevene for å melde seg på det som skjer i klasserommet, og vi ønsker å levere fra oss unge voksne i andre enden av skoleløpet som er vant til å bli tatt med på råd og forventes å ta ansvar. Kort sagt: Vi ønsker å utvikle gode medborgere.
Allikevel svarer ofte elever i undersøkelser at de opplever lite grad av medvirkning. Et problem kan være at elever og lærere har en ulik oppfatning av hva medvirkning skal innebære, og hva slags avgjørelser det er hensiktsmessig at elevene faktisk deltar på. Og så kan det jo også være at slik at elevene faktisk får medvirke uten å være så altfor bevisst på det selv. Spørreundersøkelsene får jo ikke kartlagt så mye annet enn hva elevene FØLER.
Her er to tips til hvordan Historie på tvers kan bidra både til FØLELSEN av medvirkning og til FAKTISK medvirkning.
- Boka har 30 kapitler, som er langt mer enn man forventes å rekke gjennom på et år. Hvorfor ikke la elevene i starten av skoleåret være med å velge hvilke temaer dere skal jobbe med? Riktignok angir vi noen temaer som viktigere enn andre (de står angitt med store bokstaver i innholdsfortegnelsen), men hvorfor ikke tillate seg å tenke litt friere? Hvis vi velger å se litt forbi kompetansemålene som er angitt i den nye læreplanen, så er jo hovedmålet med historie i vg2 å skape engasjement og forståelse for faget. Hvorfor ikke bruke denne påstanden for alt den er verdt, la elevene få styre pensum og se hvor det bringer dere? Helt konkret må dere da bruke et par uker i starten av året til å bli kjent med boka og mulighetene, og så sammen utvikle en årsplan som dere deretter jobber etter.
- Av samme grunn går det an å tenke seg følgende blasfemiske spørsmål: Hvorfor må alle elever gå i takt gjennom hele året? Kanskje de i perioder kan få lov å jobbe med hver sine temaer eller temagrupper?
Som lærer kan du også skape ytterligere elevmedvirkning ved at de i vurderingssituasjonene får utvikle sine egne problemstillinger innenfor gitte rammer. Men dette krever nok at du går bort fra prøver som vurderingsform og heller tenker fagartikler og videopresentasjoner. Mer om dette i boka «Vurdering uten prøver», som du finner på Universitetsforlagets sider.