Tema 6: Imperiers vekst og fall sett fra vår tid
- Iranerne (dvs. perserne) har klart å beholde sin stat, i motsetning til assyrerne. Likevel finnes det mange iranere i utlendighet. Er det like mange iranere som assyrere i utlendighet, og hva kan i så fall dette skyldes? Forsøk å finne det ut!
- «Verdenshistorien er fylt med lyden av silketøfler på vei nedover trappen og tresko på vei opp.» Dette er et sitat som er tillagt den franske historikeren og opplysningstidsfilosofen Voltaire. Med tanke på persernes påståtte hang til luksus, hvordan kan dette sitatet brukes som bilde på historien om grekerne og perserne?
- Kildeoppgave. All historieskriving er farget av den som formidler teksten. Denne fremstillingen som du nå har lest om oldtidsrikenes vekst og fall er faktisk farget av at forfatteren sitter i Norge. Om du har lest teksten nøye, vil du oppdage at vi har forsøkt å trekke fram begreper som «demokrati» og «like muligheter» som eksempler på noe som er bra for folket og for staten. Ikke bare er dette noe som er pålagt oss i den nye læreplanen for historie som kom i 2021, det er også noe vi selv mener. Mange nordmenn deler disse verdiene.
Påstandene i denne teksten er altså at de greske bystatene var preget av mangfold og at borgerne hadde like rettigheter, noe som var en forutsetning for mye av det positive vi forbinder med oldtidens Hellas. Videre påstår vi (indirekte) at mangel på demokrati i keisertiden bidro til Romerrikets fall.
Hvis du har i bakhodet at all historieskriving er farget av den som skriver teksten, hvordan tror du man vil fremstille årsakene til Romerrikets fall i et land som ikke har demokrati – som i et slikt diktatur som det Italia hadde under Benito Mussolini og fascistene på 1920- og 1930-tallet? - Se om du kan søke og diskutere deg fram til dette:
a) Hva mente 1700-talls historikeren Edward Gibbon var årsakene til Romerrikets fall?
b) Hva forteller de årsakene han fant om Edward Gibbon selv? Eller kanskje de også forteller noe om samtiden hans, den perioden vi kaller Opplysnings-
tiden? (Hint: Var Gibbon positiv eller negativ til kristendommen?) - Kildeoppgave: Dette er et utdrag fra Herodots Historia, språklig tilrettelagt av Morten Eimot: Xerxes sendte et sendebud til Persia for å gi melding om nederlaget ved Salamis. – Det finnes ikke noen levende skapning som drar fortere enn de persiske sendebudene. Perserne har et eget lag med slikt. Det sies at det langs veien står like mange mann som det er dagsreiser – mellom hver hest og mann er det altså en dagsreise. Budene lar seg hverken stanse av sne eller regn, stekende hete eller mørke, på sin raske ferd. Den første rytteren gir meldingen til den andre, den andre til den tredje, og slik går det fra hånd til hånd, ganske som i det greske fakkelstafettløpet til ære for ildguden.
Spørsmål til kilden: Hva slags kilde er dette? Berettende eller normativ? Er det grunn til å tro at dette er en førstehånds- eller andrehåndsberetning, det vil si; har Herodot selv sett det, eller han har hørt det fra andre?
Hva tenker du om måten grekeren Herodot her omtaler grekernes motstander perserne; fordomsfull eller mer åpen?