– Hvordan dybdelære med SPØKT
Fagfornyelsen kan være vond. Forskning viser at vi lærere liker å formidle på den måten vi selv har fått formidlet stoffet den gang vi selv var elever. Forandring krever stunt som kanskje er utenfor komfortsonen. Dessuten kan både dybdelæringsbegrepet og det nye kompetansebegrepet være ullent å forholde seg til. For hva er egentlig dybdelæring i historie?
Noen historielærerkollegier klarer å enes om en felles forståelse, andre kollegier rives mellom forskjellige stemmer, hvorav de som er mest motstandere av LK20 gjerne definerer dybdelæring på en måte som forsvarer at de ikke endrer undervisningen i det hele tatt. Argumenter som dette kan komme opp:
- «Hvordan skal jeg rekke å bruke tre uker på den franske revolusjon, når jeg har så mye annet jeg må gjennom? Vi må fortsette som før!»
- «Vi driver med dybdelæring allerede, for vi har allerede valgt vekk mye stoff i de ti tusen årene med historie vi skal lære bort. Vi må fortsette som før!»
- «Så denne såkalte faktakunnskapen skal bort, dette blir for ullent. Vi må fortsette som før!»
- «Ok, så LK20 gir oss større innholdsfrihet enn før? Ok, da velger jeg å presentere innholdet på den måten jeg er vant til og kan best.»
Vi mener at alle disse påstandene bygger på en gal forståelse av hva dybdelæring er. Målet med denne teksten er riktignok ikke å diskutere hva begrepet innbefatter, bare hinte til forvirringen og så gå videre til å tilby noen forenklende svar på de følgende spørsmålene:
- Når kan vi si at det foregår dybdelæring i historie?
- Hvordan kan du skape dybdelæring ved å benytte en metodikk du kjenner fra før, nemlig SPØKT-modellen?
Sagt enkelt, så kan man si at det foregår dybdelæring når elever jobber med de store spørsmål. Ting som fordrer overblikk, ting som har overføringsverdi, ting som gjør det mulig å sammenligne fortid med nåtid. Det krever nok at man jobber med delene litt hver for seg, men ordentlig innsikt skapes best av å sammenligne og kontrastere. Derfor er det viktig å ikke jobbe for lenge på detaljnivå før man forsøker å trekke linjer. Delene må ses i lys av helheten, og motsatt. På den måten øker innsikten om både det lille og det store bildet, i tråd med god hermeneutisk teori.
Linjer kan man trekke på flere måter. Eksempelvis gjennom temainndelingen vi har gjort i «Historie på tvers», eller gjennom SPØKT. Skal du få til dybdelæring med SPØKT kreves det at du ser på bokstavene isolert. At du sammenligner sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle eller teknologiske forhold over lengre perioder. Her er noen fritt valgte eksempler:
SOSIALT: På hvilken måte skiller kvinnenes situasjon i det før-industrielle Norge seg fra situasjonen i det moderne Norge, og hva er mulige årsaker og bakgrunn for endringene?
POLITISK: Hva er årsakene til at The Glorious Revolution fra 1689 og Den franske revolusjon i 1789 fikk så forskjellig forløp?
ØKONOMISK: Militær makt bygger på økonomisk makt. Hva var den økonomiske bakgrunnen for det britiske imperiets makt på 1800-tallet, hva er bakgrunnen for at USA overtok denne makten fra 1918?
KULTURELT (religiøst): Kan årsakene til at jøder ble forfulgt i middelalderen sammenlignes med årsakene til holocaust?
TEKNOLOGISK: Hva var årsakene til at den industrielle revolusjon startet i England og ikke i Tyskland? Eller: Hvordan kan oljefunn bli til en forbannelse et sted og til en velsignelse et annet sted?
Her på nettstedet vårt finner du forslag til slike dybdespørsmål til alle kapitler i «Historie på tvers». Både på Tema 1, Tema 2, og så videre, som er tilgjengelig til venstre under menyvalget «Nettressurser til temakapitlene».
PS: Dybdelæring krever at elever får tid til å fordype seg i problemstillingene. Bruke kilder, reflektere, reagere på feedback underveis, osv. Det krever kort sagt tid å skulle fordype seg. Vi vil anbefale at man har minst fire større prosjekter i løpet av året, hver på et par ukers varighet. Kanskje du som historielærer til og med kan vurdere å gå bort fra prøver som vurderingsform for å skape rom til disse prosjektene?