Kontekst for temaet
Kina har reist seg etter «Ydmykelsens hundreår» og har begynt å vise stormaktsambisjoner. Samtidig ser det ut som kommunistpartiet har klart å utvikle sin diktatoriske makt videre, på tross av økende levestandard og utdanningsnivå i befolkningen, stikk i strid med hvordan mange i vesten så for seg at økonomisk og demokratisk utvikling skulle henge sammen. Kina er verdens fabrikk og leverer varer til alle verdenshjørner i globaliseringens tidsalder. Er veksten en trussel for verdens demokratier, eller er det ikke så svart-hvitt?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Fortell kort om Konfutse og hans betydning for Kina.
- Historikeren Terje Tvedt har sett på sammenhengen mellom Kinas geografi og behovet for en sterk sentralmakt. Forklar hvordan han argumenterer.
- På 1800-tallet var Kina lite interessert i handel med omverden. Hvordan forklarer denne læreboka det?
- Hvorfor tror du Kina aldri ble en koloni under en vestlig stormakt?
- Likevel kalles 1800-tallet ydmykelsens århundre. Hvilke ydmykelser ble landet utsatt for på 1800-tallet?
- Fortell kort om Taipingopprøret.
- Hvilke grupper stod mot hverandre under den kinesiske borgerkrigen?
- Hvordan endte borgerkrigen?
- Hva var Det store spranget og hva førte det til?
- Under den kalde krigen var Kina først alliert med Sovjetunionen, men skiftet gradvis kurs. Hvilke konkrete tegn kan vi se på at Kina og USA har nærmet seg hverandre siden 1970-tallet?
- I dette kapittelet diskuterer vi om Kinas manglende demokratisering kan ha med den konfutsianske tradisjonen å gjøre. Gjengi kort diskusjonen med egne ord og begrunn deretter hva du selv tenker om hvorfor Kina ikke er et demokrati.
- På side 428 kan du lese at «de fleste kinesere har kanskje ikke noen følelse av å leve i et undertrykkende diktatur».
- Vil du si at det kinesiske kommunistpartiet fremdeles er et kommunistparti? Begrunn svaret ditt ut fra det du har lest i teksten, eller søk på nett.
- Kapittelet åpner og slutter med spørsmålet om hvorvidt Kinas økonomiske vekst er en trussel for verden. Hva vil du selv si etter å ha lest kapittelet?
Dybdeoppgaver til temaet
- Teksten beskriver Kina som en autoritær ettpartistat som har opplevd enorm økonomisk vekst. Hvordan tror du denne kombinasjonen av styresett og økonomisk utvikling påvirker hverdagen og friheten til vanlige kinesere? Diskuter både mulige fordeler, som stabilitet og vekst, og ulemper, som begrensninger på ytringsfrihet.
- Det 1800-tallet blir i kinesisk historieskrivning kalt «ydmykelsens århundre» på grunn av vestlige stormakters dominans over Kina. På hvilke måter ser vi at denne historiske erfaringen fortsatt preger Kinas syn på seg selv og sin rolle i verden i dag?
- Historikeren Terje Tvedt trekker en sammenheng mellom Kinas geografi, spesielt de store elvene og behovet for flomkontroll, og utviklingen av en sterk sentralmakt. Tror du at et lands geografi fortsatt spiller en viktig rolle i utformingen av dets politiske system i dagens moderne verden? Begrunn svaret ditt.
- Det kinesiske kommunistpartiet har de siste tiårene omfavnet en «rå markedsliberalisme» og bruker økonomisk vekst som en måte å legitimere sitt styre på overfor folket. Diskuter om du mener det kinesiske kommunistpartiet, slik det fremstilles i teksten, fortsatt kan kalles et tradisjonelt «kommunistparti». Hva har eventuelt endret seg, og hvorfor?
- Kapittelet starter og slutter med spørsmålet om Kinas økonomiske vekst er en trussel for verden. Basert på det du har lest om Kinas utenrikspolitikk, økonomiske innflytelse og syn på menneskerettigheter, hva er din personlige mening: Er Kinas vekst primært en trussel, en mulighet, eller begge deler for det internasjonale samfunnet?
- Karl Evangs inntrykk av Kina i 1960. Primærkilde og kildeoppgaver til denne.
Ressurser på nett
Øst-Asia: en tikkende bombe (svensk dokumentar på NRK fra mai 2022, om Kinas økende stormaktsambisjoner)
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Tvedt, Terje (2020) Verdenshistorie, med fortiden som speil. J. M Stenersen forlag AS.
- Færøvik, Torbjørn (2020) Kina på 200 sider, fra de første dynastiene til dagens stormakt. Kagge forlag.
- Færøvik, Torbjørn (2009) Midtens rike, en vandring i Kinas historie. Cappelen Damm AS
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
Kompetansemål: gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
Kompetansemål: reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?