Kontekst for temaet
Etter den kalde krigens slutt i 1990 har Midtøsten utviklet seg til å bli verdens mest konfliktfylte område. Hva skyldes det?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hva var Sykes-Picot-avtalen?
- Hva var Balfourerklæringen?
- Hva skjedde med Det osmanske riket etter første verdenskrig?
- Hvilke land opprettet Frankrike av sitt mandatområde etter første verdenskrig, og hvordan styrte de sine områder?
- Hvilke land opprettet Storbritannia av sitt mandatområde etter første verdenskrig, og hvordan styrte de sine områder?
- Hva var bakgrunnen for opprettelsen av Israel?
- Hvordan gikk det med den opprinnelige befolkningen i det som er blitt Israel?
- Hvilken betydning har det at mange av de landene i Midtøsten fikk sin selvstendighet under den kalde krigen?
- Hvem var Gamal Nasser og hvilke politiske mål hadde han?
- Året 1979 omtales som omveltningenes år i dette kapitlet. Hvilke omveltninger skjedde i Midtøsten det året?
- Hva var de bakenforliggende årsakene og hva var den utløsende årsaken til den arabiske våren?
- Hvordan har det gått med Egypt etter den arabiske våren?
- Hvordan har det gått med Syria etter den arabiske våren?
- Hvordan forklarer denne læreboka at Midtøsten har gått fra vondt til verre?
- Hva tenker du selv om lærebokas forklaringer?
Dybdeoppgaver til temaet
- Den arabiske våren startet med håp om endring, men bortsett fra Tunisia, førte den stort sett til mer undertrykkelse eller borgerkrig. Hvilke nøkkelforskjeller eller faktorer som er nevnt i teksten kan bidra til å forklare hvorfor utfallet ble så annerledes i Tunisia sammenlignet med land som Egypt og Syria?
- Teksten beskriver hvordan Storbritannia og Frankrike tegnet opp nye, kunstige landegrenser i Midtøsten etter første verdenskrig, uten hensyn til befolkningssammensetninger. Hvordan tror du disse historiske grensene fortsatt påvirker konflikter og stabilitet i Midtøsten i dag, spesielt med tanke på de ulike etniske og religiøse gruppene som er nevnt i teksten (f.eks. i Irak og Syria)?
- Kildene forklarer at diktatoriske regimer i Midtøsten under Den kalde krigen ofte fikk støtte fra supermaktene, enten USA eller Sovjetunionen, som prioriterte egne interesser som oljekontrakter eller militærbaser fremfor demokrati. Diskuter om du tror store globale makter fortsatt spiller en lignende rolle i regionen i dag, og hvordan det eventuelt påvirker muligheten for demokrati og fred.
- Teksten peker på at diktatorer ofte forsterker interne skillelinjer ved å spille befolkningsgrupper ut mot hverandre, som Saddam Hussein gjorde mellom sunnier og sjiaer/kurdere i Irak, eller Assad-regimet mellom alawitter og sunnier i Syria. Hvordan kan forståelsen av denne taktikken hjelpe oss å forklare hvorfor fredelige protester, som de under Den arabiske våren, noen ganger ender i borgerkrig?
- Kapittelet drøfter om religion er en årsak til problemene i Midtøsten, og nevner Iran og Saudi-Arabia som eksempler på stater der islamske lærde har statsmakt og bidrar til konflikt. Basert på det du har lest, hvordan vil du vurdere argumentet om at religion er hovedårsaken til konfliktene, sammenlignet med andre faktorer som politiske maktkamper, økonomiske utfordringer eller historiske hendelser?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linnè (2019) Afrika, fra de første mennesker til i dag. Cappelen Damm AS.
- Nordenson, Jon (2018) Fra opprør til kaos, Midtøsten etter den arabiske våren. Universitetsforlaget.
- Tveit, Odd Karsten (2020) Midtøsten på 200 sider. Fra 1820 til i dag. Kagge forlag.
- Waage, Hilde Henriksen (2013) Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten. Cappelen Damm AS
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning.
Kompetansemål: Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?