Kontekst for temaet
Sovjetunionen oppsto i kaoset under Første verdenskrig, og sto igjen som en av verdens to supermakter etter nazismens fall i 1945. Her tematiserer vi konflikten mellom ideologiene, Josef Stalins rolle i fremveksten av Den kalde krigen, og rivaliseringen mellom øst og vest. En tilstand som har gjenoppstått i mindre skala, 30 år etter Sovjetunionens fall i 1991.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hva sto akronymet MAD for under den kalde krigen?
- Fortell kort om Tsarbomben.
- Hvorfor var synet av denne bomben så skremmende for nordmenn?
- Hvilken «sabelrasling» sto Nikita Khrusjtsjov for overfor Norge?
- Når ble Berlinmuren reist, og hvorfor?
- Den russiske revolusjon ble gjennomført under første verdenskrig. Hvordan henger de to hendelsene sammen?
- Hvilke likheter nevnes i teksten mellom den franske revolusjon og den russiske revolusjon?
- Hvordan var det å leve i Sovjetunionen under Josef Stalin?
- I skolebøker for russiske skolebarn i dag blir Stalin omtalt ikke bare som en tyrann, men også som en som gjorde noe bra for landet. Hva tror du trekkes fram som positive utviklingstrekk under Stalin?
- Hvilke ulike allianser inngikk Stalin under andre verdenskrig?
- Hvorfor oppnådde den sovjetiske kommunismen så stor prestisje mange steder i verden etter andre verdenskrig?
- Hvordan forklarer denne lærebokteksten at den kalde krigen tok slutt i 1989-90?
Dybdeoppgaver til temaet
- Arven fra den kalde krigen og Russlands rolle i dag: Sovjetunionen oppnådde stor prestisje etter andre verdenskrig, spesielt som en «antivestlig ideologi» i frigjøringsbevegelser. Reflekter over hvordan denne historiske arven og «rivaliseringen» mellom øst og vest fortsetter å prege Russlands utenrikspolitikk i dag, slik teksten beskriver den under Vladimir Putin, med eksempler som innblanding i valgprosesser og militære aksjoner. Hvordan kan kunnskap om den kalde krigen hjelpe oss å forstå dagens spenninger mellom Russland og Vesten?
- Frykten for bomben og dagliglivet: Teksten beskriver hvordan innbyggerne i Vardø og resten av Norge levde med en konstant frykt for atomkrig, trente med Sivilforsvaret, og skilte mellom vanlige flyalarmer og varsler om nært forestående bombeangrep. Reflekter over hvordan en slik vedvarende trussel om total ødeleggelse kan ha påvirket mentaliteten og dagliglivet til folk i Norge under den kalde krigen. Hvilke lærdommer kan vi trekke fra denne perioden når vi tenker på dagens globale trusler?
- MAD-prinsippet og rasjonalitet: Konseptet MAD (Mutually Assured Destruction) betydde at atommaktene kunne utslette hverandre gjensidig, noe teksten beskriver som noe som må ha «føltes som galskap». Diskuter paradokset i MAD-prinsippet: Hvordan kunne en strategi basert på gjensidig ødeleggelse også fungere som en avskrekking og dermed potensielt hindre en fullskala atomkrig? Hvilke etiske vurderinger må tas når man bygger en slik sikkerhetsstrategi?
- Ideologiens rolle i konflikter: Den kalde krigen var preget av en ideologisk kamp mellom kommunisme og vestlig demokrati/kapitalisme, som førte til at supermaktene engasjerte seg i «proxykriger» og intervenerte i andre lands indre anliggender, ofte med «moralsk uforsvarlige» handlinger. Analyser hvordan denne «svart-hvitt tankegangen» mellom ideologiene bidro til å forme internasjonale konflikter og påvirket suvereniteten til mindre stater. Hvilke paralleller kan du se til dagens geopolitiske landskap, der ulike ideologier og systemer fortsatt står mot hverandre?
- Diktaturets fall og demokratiske prinsipper: Teksten forklarer at diktaturer, i motsetning til demokratier, bygger på tvang og frykt, og at de «ikke vil fungere i lengden» fordi de mangler mekanismer for fredelig lederbytte og tillit fra folket. Drøft denne påstanden ved å se på Sovjetunionens utvikling under Stalin og til slutt oppløsning. Hvilke grunnleggende prinsipper gjør et demokrati mer robust og tilpasningsdyktig over tid sammenlignet med et diktatur?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Moen, Tore Lasse, Prytz, Kjell Amund, Sjaastad Anders Christian (2019). Kald krig 1945-1990. Serie på NRK. Hentet herfra: https://tv.nrk.no/serie/kald-krig/sesong/1/episode/1/avspiller
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning.
Kompetansemål: Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?