Kontekst for temaet
Det britiske imperiet ble avviklet etter andre verdenskrig, men lever allikevel videre gjennom sine ettervirkninger. Her ser vi på imperiets historie på 1900-tallet.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Forklar forskjellen på handelskolonier og settlerkolonier, og gi et eksempel på hver fra det britiske imperiet.
- Hva var det britene ønsket seg i India da de begynte å handle der?
- Og hva var det de ønsket seg i Sør-Afrika?
- Et annet europeisk folk hadde allerede begynt å okkupere land i Sør-Afrika da britene kom, hvem var det?
- Hvordan har arven etter den europeiske kolonialismen preget Sør-Afrika i nyere tid?
- Hva menes med at de fleste britiske koloniene hadde et indirekte styre?
- I dette kapittelet hevder vi at britene kom til å «forsterke forskjellene som lå i det indiske kastesystemet». Hva kan det komme av?
- Hvorfor var kanalen mellom Middelhavet og Rødehavet (Suezkanalen) av så stor interesse for britene?
- Hvorfor var det så viktig for Storbritannia å ta kontroll over hele Nilen?
- I dette kapittelet sammenligner vi det Egypt under britisk styre med Egypt under de tidligere imperiene. På hvilke måter var britenes styre annerledes enn de tidligere imperiene som styrte Egypt, og hva kommer det av?
- De fleste britiske koloniene oppnådde selvstendighet i de første tiårene etter andre verdenskrig. Er det noe sammenheng mellom krigen og selvstendighetsbevegelsene?
- Hva kommer det av at tidligere britiske kolonier generelt har greid overgangen til selvstendighet bedre enn tidligere franske kolonier?
- Hvilke likheter er det mellom det Storbritannia og Japan som kolonimakter?
Dybdeoppgaver til temaet
- Historikernes Rolle og Perspektiver: Historikere som Shashi Tharoor og Niall Ferguson har svært ulike syn på hvordan Det britiske imperiet skal vurderes – som utnytting eller som en drivkraft for modernisering. Hvilke argumenter bruker de hver for seg, og hva er din egen refleksjon rundt viktigheten av å se en så kompleks historie fra ulike perspektiver?
- Vurdering av Imperiets Gode og Dårlige Sider: Cecil Rhodes mente at utbredelsen av Det britiske imperiet var til det beste for menneskeheten, og ville føre til fred og utvikling. I hvilken grad mener du kildene støtter eller motbeviser denne påstanden? Gi eksempler fra både «utvikling» og «utnytting» for å underbygge svaret ditt.
- Arven etter Kolonialismen: Teksten diskuterer den varige arven etter britisk kolonialisme i land som India og Sør-Afrika, og nevner både positive og negative spor. Hvilke utfordringer og muligheter står tidligere kolonier overfor i dag som en direkte konsekvens av kolonialismen, ifølge teksten? Diskuter minst to eksempler og deres kompleksitet.
- Forståelse av Historiske Holdninger: Teksten sier at for å forstå britisk kolonialisme, må vi se på erfaringene som formet synet til folk som Cecil Rhodes. Hvilke erfaringer og ideologier, som synet på «raser» og «sivilisasjon», kan ha bidratt til å forme slike rasistiske holdninger som Rhodes gir uttrykk for, og hvorfor er det viktig å forstå den historiske konteksten når man vurderer historiske aktører?
- Forskjeller i Kolonistyre og Konsekvenser: Teksten sammenligner arven etter britiske og franske kolonier i Afrika, spesielt når det gjelder utviklingen av demokrati. Hvorfor ser man, ifølge kilden, en forskjell i hvor godt overgangen til selvstendighet har gått i tidligere britiske sammenlignet med franske kolonier, og hva sier dette om kolonimaktenes styresett?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linnè (2019) Afrika, fra de første mennesker til i dag. Cappelen Damm AS.
- Ferguson, Niall (2018) Empire. How Britain made the world modern. SD Books
- Mageli, E. Price, P. & Ruud, A. E. (2011) Indias historie, med Pakistan og Bangladesh. Cappelen Damm AS.
- Tharoor, Shashi (2016) Inglorious Empire. What the British did to India. SD Books
- Tvedt, Terje (2020) Verdenshistorie, med fortiden som speil. J. M Stenersen forlag AS.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og drøfte konsekvenser for mennesker og samfunn i land og områder som ble kolonisert
Kompetansemål: Drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?