Kontekst for temaet
Året 1945 ruver i norsk historie, på mange måter. Det markerer avslutningen på en periode som historikerne fortsatt diskuterer friskt, og er viktig for vår selvforståelse som folk og demokrati. I dette kapitlet tar vi for oss både forløp og ettervirkninger av frigjøringsåret.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Fra side 296 kan du lese om kronprins Olavs hjemkomst. Søk på nett og finn ut hvor de forskjellige medlemmene av kongefamilien hadde vært under krigen.
- Hvordan skilte den allierte overtakelsen av Norge seg fra resten av Europa?
- På side 298 kan du lese at «Tysk disiplin og nidkjærhet var gode egenskaper i disse dagene». Forklar hva som menes med det? Hvordan kunne frigjøringen av Norge sett ut uten den «tyske disiplinen»?
- Finnmark var blitt inntatt av sovjetiske styrker i sluttfasen av krigen. I løpet av 1946 trakk de seg ut. Kjenner du eksempler fra andre land på at Sovjetunionen ikke trakk seg ut av land de hadde inntatt under krigen?
- Hva tror du ville skjedd om Sovjetunionen hadde blitt stående med soldater i Nord-Norge?
- Les om behandlingen av tyskertøsene og tyskerungene. Hvorfor tror du sinnet mot disse gruppene var så stort?
- Mange nordmenn samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under krigen. På hvilke måter kunne nordmenn være tyskerne til hjelp?
- Nordmenn var også fangevoktere over krigsfanger. Hvem var disse krigsfangene og hvordan ble de behandlet i de norske fangeleirene?
- Hvem ble statsminister etter krigen, og hvor hadde han vært under krigen?
- På motsatt side kan du lese at om noen av spørsmålene historikere i nyere tid har jobbet med, og som alle nyanserer svart/hvitt-bildet av krigen. Nevn noen av spørsmålene du mener det er viktig å undersøke (og kanskje lære av).
Dybdeoppgaver til temaet
- Begrepet «gjenoppbygging» kan problematiseres. Det kan nemlig påstås at Norge kom veldig mye bedre ut andre verdenskrig enn andre land. Finland, Polen, Russland osv. Les disse to artiklene og sett opp en liste mot for- og motargumenter! Kan vi snakke om Gjenoppbygging, eller bør vi heller snakke om Videreutvikling?
■ Hvem tjente og tapte på krigen? – Norgeshistorie
■ Hvordan påvirket andre verdenskrig norsk økonomi? – Norgeshistorie - 1945 er eksempel på et år som har blitt del av det nasjonale narrativet i Norge, på samme måte som 1814 og 1905 er det. I starten var 1945 en historie om frigjøring og jubel og kampen som var vunnet, etterhvert har det blitt mer fokus på verdiene som ligger bak og krefter man må kjempe mot i oss alle. Hva slags verdier forbinder vi med 1945, og på hvilken måte er det 17. mai-talere gjør oss alle til nordmenn med felles verdier når frigjøringsåret i Norge trekkes frem?
- Charles Dickens’ sitat om «den beste og den verste tiden» brukes for å beskrive året 1945 i Norge. Hvordan kan et enkelt år oppleves så motstridende som både en tid for grenseløs feiring og en tid for oppgjør og raseri? Hva forteller dette oss om hvor komplekst en historisk hendelse kan oppleves av ulike grupper mennesker?
- Teksten beskriver den svært harde behandlingen av «tyskertøser» og «tyskerunger» etter krigen, inkludert offentlig skamklipping og psykologiske vurderinger som mente kvinnene var «delvis åndssvake». Hva tror du var årsakene til det intense sinnet og den brutale hevnlysten som ble rettet mot disse gruppene? Hvilke konsekvenser kan slike handlinger ha for et samfunn i ettertid?
- Det står i kildeteksten at «Tysk disiplin og strenghet var gode egenskaper i disse dager» da de allierte tok over Norge, spesielt med tanke på at det fortsatt var hundretusenvis av tyske soldater i landet. Hva tror du ville skjedd i Norge dersom de tyske troppene ikke hadde vært disiplinerte og hadde valgt å fortsette kampen, slik det var lekt med tanken om? Hva sier dette om betydningen av «fiendens» handlinger i en fredsprosess?
- Kildeteksten nevner at historien om den norske okkupasjonstiden har gått fra å være en «svart-hvitt»-historie til å bli en historie med «mange gråtoner». Hva betyr det å se historien i gråtoner, og hvorfor er det viktig å unngå en forenklet «oss og dem»-fortelling når man studerer fortiden? Gi et eksempel fra teksten på en slik «gråtone» som utfordrer det svart-hvite bildet.
- Historikere stiller fremdeles mange spørsmål om krigen, som for eksempel hvorfor Norge var så dårlig forberedt på angrepet i 1940, eller hvorfor krigsseilerne fikk så lite heder og ære. Velg ett av disse spørsmålene, eller et annet uløst spørsmål fra teksten, som du synes er spesielt viktig å reflektere over i dag. Begrunn hvorfor akkurat dette spørsmålet kan lære oss noe relevant for vår egen tid.
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
- Jacobsen, Alf R. (2015). 1945 – Hat, hevn, håp. Vega forlag. Ebok.
- Lund, Ellen Cathrine (2021). Norges vei til rikdom: Opptur alt under krigen. Podcast. Norgeshistorie.no/NRK. Hentet herfra: https://radio.nrk.no/serie/norgeshistorie/KMTE84004621
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning.
Kompetansemål: Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?