Kontekst for temaet
Krig er blitt kalt en forlengelse av politikken, altså som del av statslederes verktøykasse for å få gjennom politikken sin mot eget eller andre lands innbyggere. Krig har i perioder vært skremmende vanlig også her i Europa, slik som med Trettiårskrigen på 1600-tallet, Napoleonskrigene, og de to verdenskrigene på 1900-tallet. Men hvordan har fredsavtaler, fredsoppgjør og internasjonale lover og organisasjoner som FN allikevel bragt oss i retning av en mer fredelig verden?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hva var bakgrunnen for trettiårskrigen i Europa?
- Hva menes med det westfalske systemet?
- Historikeren Charles Tilley har argumentert for at den moderne staten er vokst fram av krig. Hva mener han med det?
- England (og fra 1707 Storbritannia) har ofte blandet seg inn i europeisk storpolitikk. Er det noe kontinuitet i hva de har forsøkt å oppnå?
- Hva var målet for stormaktene under fredsforhandlingene etter Napoleonskrigene?
- Hva het verdensorganisasjonen som ble opprettet etter første verdenskrig?
- Denne organisasjonen skulle forhindre nye storkriger i verden. Hvorfor ble den ikke sterk nok til det?
- Da FN ble opprettet etter andre verdenskrig dro skaperne nytte av erfaringene med Folkeforbundet, ved at enkelte land fikk mer makt i organisasjonen enn andre. Forklar.
- Diskuter kort om det er FN eller frihandel, demokrati og kapitalisme som har skapt den lange fredsperioden i Europa.
- Hva tror du skal til for å gjøre hele verden like fredelig som dagens Europa?
Dybdeoppgaver til temaet
- Kapittelet starter med spørsmålet: «Vil vi klare å skape en fred som varer?». Med tanke på de historiske fredsoppgjørene som er beskrevet (fra Westfalen til FN), hvilke lærdommer fra historien mener du er viktigst for å kunne skape en mer varig fred i verden i fremtiden, og hvilke hindringer ser du for at det skal skje?
- Teksten beskriver det westfalske systemet (suverene stater som ikke blander seg i hverandres indre anliggender) som et hovedprinsipp for internasjonal politikk i dag. Samtidig ser vi i dagens verden (for eksempel med Russlands angrep på Ukraina eller at USA nedlegger veto mot sanksjoner mot Israel) at dette prinsippet ofte utfordres eller omgås. Diskuter hvordan du mener dette prinsippet fungerer i praksis i dagens konflikter, og om det alltid er ønskelig å følge det slavisk for å oppnå fred.
- Første verdenskrig ble ikke «krigen som skulle ende alle kriger». Fredsavtalen i Versailles ble kritisert for å være urettferdig og bidro til tysk bitterhet, som igjen kan ha lagt grunnlaget for en ny storkrig. Etter andre verdenskrig ble FN opprettet, og Vest-Europa har opplevd en lang fredsperiode. Hvilke hovedforskjeller ser du mellom fredsoppgjørene og institusjonene som ble etablert etter de to verdenskrigene, og hva kan vi lære av dette for å unngå fremtidige konflikter?
- Teksten argumenterer for at demokrati, økonomisk vekst og internasjonal handel henger sammen og bidrar til fred, spesielt i Europa. Tror du at disse faktorene alene er nok til å skape varig fred i hele verden, eller er det andre utfordringer (som ikke er like framtredende i Vest-Europa) som må løses for at denne «fredsmodellen» skal fungere globalt?
- FN har en sentral rolle som fredsmekler og normsetter for internasjonal samhandling, men teksten nevner også at overnasjonale organisasjoner som EU, med fokus på stadig tettere økonomisk samarbeid, kan være en like viktig bidragsyter til fred i Europa. Hvis du skulle velge én av disse til å være den mest avgjørende for freden i Europa de siste tiårene, hvilken ville du valgt og hvorfor?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Brazier, Eirik; Kirkhusmo, Anders & Lima, Geir: første verdenskrig – fredsslutningene i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig_-_fredsslutningene
- Knudsen, Olav Fagelund; Ravndal & Ellen Jenny; FN-sambandet: FN – Forente nasjoner i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner
- Knudsen, Olav Fagelund; Julsrud, Ottar & Tvedt, Knut Are; Trondal, Jarle: EU – Den europeiske union i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union
- Aarebrot, Frank & Evjen, Kjetil (2014) Land, makt og følelser, Stats- og nasjonsbygging. Vigmostad og Bjørke
- Aarebrot, Frank & Evjen, Kjetil (2017) Reformasjonen, den store historien. Vigmostad og Bjørke
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning.
Kompetansemål: Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?