0

Tema 50: Når vi blir ekstremister

Kontekst for temaet

Hvorfor griper mennesker til vold for å kjempe for sine meninger? Her trekker vi linjer fra historiens voldelige bevegelser og frem til Utøyaterroristen.

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet

  1. Les de to paragrafene i «Den revolusjonære katekisme». Diskuter om de kunne vært brukt av noen av de andre bevegelsene du har lest om i dette kapitlet?
  2. Hvordan forklarer forfatterne av denne læreboka at det russiske arbeiderpartiet ble et revolusjonært parti, mens det norske arbeiderpartiet raskt forlot den revolusjonære linja, og i stedet sluttet opp om demokratiet?
  3. Det er blitt sagt om Versaillesavtalen at den var for hard til å skape forsoning og for mild til å knekke Tyskland. Hva tror du menes med det? På hvilken måte tror du mellomkrigstiden ville vært annerledes om Versaillesfreden i større grad hadde fulgt Wilsons 14 punkter?
  4. Gi eksempler på noen av de nye statene som ble dannet i Europa etter første verdenskrig. Finn ut hva som menes med at de var «skjøre demokratier».
  5. Under hvilke politiske forhold har ekstreme bevegelser lett for å vokse frem?
  6. Finn ut om det eksisterer ekstreme bevegelser i Norge eller andre steder i verden som truer oss i dag.

Dybdeoppgaver til temaet

  1. Lag en tabell med to kolonner. Øverst i venstre kolonne skriver du «Tid og sted», øverst i høyre kolonne skriver du «Årsaker til ekstremisme». I cellene nedover i venstre kolonne skriver du «Russland frem til 1917», «Tyskland i mellomkrigstiden», «Midtøsten» og nederst «USA i dag». Oppdraget til elevene er deretter å fylle ut cellene nedover i høyre kolonne.
  2. Teksten nevner at ekstremisme ofte oppstår i autoritære stater eller etter nasjonal ydmykelse og økonomiske kriser. Velg ett av eksemplene fra teksten (Russland på 1800-tallet, Tyskland i mellomkrigstiden, IS/ISIS eller LRN) og forklar hvordan disse forholdene kan ha bidratt til fremveksten av den ekstreme bevegelsen.
  3. Sammenlign utviklingen i Norge og Russland på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hvordan forklarer forfatterne at Norge ble et stabilt demokrati der Arbeiderpartiet forlot den revolusjonære linjen, mens Russland utviklet seg til et autoritært regime hvor revolusjonære grupper tok makten?
  4. «Dolkestøtslegenden» er et eksempel på en konspirasjonsteori uten basis i virkeligheten, som nazistene likevel gjentok for å forklare Tysklands nederlag og ydmykelse etter første verdenskrig. Hvilken rolle spiller slike konspirasjonsteorier i å fremme ekstremistiske agendaer, og hvorfor tror du de kan være så effektive for å mobilisere støtte?
  5. Teksten beskriver hvordan både nasjonale identiteter og religioner kan ha et potensial for intoleranse og skarpe grenser, og skape et skille mellom «oss og dem». Hvordan kan dette «oss og dem»-prinsippet misbrukes av ekstreme grupper for å legitimere vold og undertrykkelse, slik det er beskrevet i eksemplene IS/ISIS og LRN?
  6. Teksten argumenterer for at de fleste ekstreme bevegelser oppstår i autoritære stater, men nevner Anders Behring Breivik som et unntak i et fredelig demokrati. Hvorfor er det ifølge teksten viktig å vurdere både samfunnsforhold og individuelle faktorer når man forsøker å forstå hvorfor enkeltpersoner blir ekstremister? Hva kan denne dobbeltperspektivet lære oss?

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.

Forfatternes hovedkilder for kapitlet

  • Craine, Anthony G.. «Joseph Kony». Encyclopedia Britannica, 31 Jan. 2017, hentet fra https://www.britannica.com/biography/Joseph-Kony.
  • Hettne, Björn; Sörlin, Sverker & Østergård, Uffe, (1998) Den globala Nationalismen. SNS Förlag.
  • Nielsen, May-Brith Ohman (2011) Norvegr Bind 4, Etter 1914, Aschehoug.
  • Tøllefsen, Trond Ove: Weimarrepublikken i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra http://snl.no/Weimarrepublikken
  • Vikør, Knut S.; Aarseth, Mathilde Becker: Den islamske staten (IS) i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra http://snl.no/Den_islamske_staten_(IS)
  • Waage, Peter Norman (1992) Russland er et annet sted, en kulturhistorisk bruksanvisning. Aventura.

Temaets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål: Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt
Kompetansemål: Gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse.
Kompetansemål: Reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap –  I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: De store spørsmål:Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?