Tema 49: Krakk, katastrofer og sammenbrudd

Kontekst for temaet

Krisesituasjoner kan både få frem det verste og det beste i mennesker. Slik er det også med stater. Hva er mekanismene og hva er konsekvensene?

Repetisjonsspørsmålene til kapitlet

  1. Hva menes med at penger er ordnet i et hierarki?
  2. Hva er pengenes tre sentrale funksjoner?
  3. Hvorfor økte de økonomiske forskjellene i Norge under første verdenskrig?
  4. Hva var paripolitikken i Norge og hvilke konsekvenser hadde den?
  5. Hva var kriseforliket?
  6. Hva er hovedavtalen, og hvorfor er den viktig?
  7. Hva var bakgrunnen for hyperinflasjonen i Tyskland i 1923?
  8. I mellomkrigstiden fikk Tyskland hjelp fra USA til å bedre økonomien, blant annet gjennom Dawes-planen. Hvorfor tok dette slutt?

Dybdeoppgaver til temaet

  1. I kapittelet kan du lese om hvordan første verdenskrig fikk økonomiske konsekvenser også for det nøytrale Norge. Finn ut mer om hvordan ulike kriger har påvirket norsk økonomi og verdensøkonomien. For eksempel Krimkrigen (1853-56), Vietnamkrigen (1957-1975), Jom Kippur-krigen (1973), Gulfkrigen (1990-1991), Ukrainakrigen (2022).
  2. I kapittelet kan du også lese om den økonomiske krisen i 1929, som oppstod som følge av aksjespekulasjon. Det har skjedd mange ganger gjennom historien. Finn ut mer om økonomiske kriser og finanskriser gjennom historien. Hvordan har de oppstått og hvilke konsekvenser har de hatt for politikk og samfunn i Norge og verden?
  3. Kilden beskriver at økonomiske kriser ofte oppstår når penger mister sine tre grunnleggende funksjoner: universelt byttemiddel, verdioppbevaring og universelt verdimål. Tenk deg en hverdag der pengene plutselig ikke lenger hadde disse funksjonene. Hvordan ville det påvirke ditt og samfunnets liv, og hvorfor er det så viktig at penger er stabile?
  4. Mellomkrigstiden viste to veldig forskjellige veier ut av økonomisk krise for Norge og Tyskland – Norge styrket demokratiet, mens Tyskland endte med en politisk krise som førte til en ny verdenskrig. Hvilke konkrete lærdommer kan dagens samfunn trekke fra disse to landenes erfaringer når det gjelder å håndtere økonomiske nedgangstider og bevare demokratiet?
  5. Kilden beskriver hvordan økende økonomiske forskjeller i mellomkrigstiden førte til økte motsetninger mellom ulike samfunnsgrupper i Norge, og bidro til at antidemokratiske bevegelser fikk fotfeste både der og i Tyskland. Diskuter hvordan økonomisk ulikhet kan påvirke samfunn og politikk i dag, og hva som kan gjøres for å unngå en lignende utvikling.
  6. Både under første verdenskrig og før børskrakket i 1929 var aksjespekulasjon en viktig faktor som drev prisene kunstig høyt opp og bidro til økonomiske bobler. Forklar hva aksjespekulasjon er, og reflekter over hvorfor det kan være farlig for en økonomi når «luftige» forventninger driver prisene i stedet for reelle verdier. Tror du lignende spekulasjonstrusler eksisterer i dagens finansmarkeder?
  7. Norge klarte å løse mange av sine kriser gjennom forhandlinger og avtaler som Kriseforliket og Hovedavtalen. Hvorfor var slike avtaler mellom ulike samfunnsaktører – som Arbeiderpartiet og Bondepartiet, eller LO og NHO – så viktige for å stabilisere landet og styrke demokratiet i en vanskelig tid, spesielt i kontrast til utviklingen i Tyskland?

Quiz-spørsmål fra kapitlet

Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.

Forfatternes hovedkilder for kapitlet

  • Eliassen, Roman, Linneberg (2019) Hva er penger? Universitetsforlaget.
  • Lund, Ellen Cathrine (2021).  Norges vei til rikdom. Podcast-serie. Norgeshistorie.no/NRK. Hentet herfra: https://radio.nrk.no/serie/norgeshistorie
  • Nielsen, May-Brith Ohman (2011) Norvegr Bind 4, Etter 1914, Aschehoug.
  • Tøllefsen, Trond Ove: Weimarrepublikken i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. mars 2022 fra http://snl.no/Weimarrepublikken

Temaets tilknytning til ny læreplan i historie

Kompetansemål:
Kompetansemål:
Tverrfaglig tema:
Kjerneelementer: De store spørsmål: