Kontekst for temaet
Det sies at vold ikke løser noen ting. Det er dessverre langt fra sannheten. Vold og maktutøvelse mellom nasjoner har påvirket verdenshistoriens retning mange ganger. I hundreårene mellom 1600-tallet og 1900-tallet vokste Det britiske imperiet seg til å bli verdens mektigste statsdannelse. Dette påvirket også veldig mange andre stater, enten de rivaliserte med britene eller ble dominert av dem. Her ser vi bakgrunnen for at imperiet kunne oppstå, deres tidlige historie, og samspillet mellom økonomisk makt, industriell makt, militær makt, og – kanskje aller mest i våre dager – kulturell makt.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Les tidslinjen på side 190 og 191. Flere ganger har britene tapt store områder og store sjøslag. Hvorfor tror du de likevel greide å bygge seg opp til å bli verdens største imperium?
- Hva var drivkreftene bak den britiske ekspansjonen? Her er det flere svar – som varierer fra sted til sted og over tid.
- Storbritannia skulle etter hvert bli utkonkurrert militært og økonomisk av et annet stort imperium. Hvem var det og når omtrent skjedde det?
Dybdeoppgaver til temaet
- Royal Navy ble en uovervinnelig kombinasjon av entreprenørskap, teknologisk innsikt og sjømannskap. I tillegg ble økonomiske innovasjoner som etableringen av Bank of England og medisinske fremskritt som kuren mot skjørbuk nevnt som viktige bidrag til imperiebyggingen. Hvilken av disse faktorene – militær styrke, økonomisk innovasjon, teknologisk utvikling eller folkehelse – mener du var den mest avgjørende for at en liten øynasjon kunne bygge verdenshistoriens største imperium? Begrunn svaret ditt.
- Teksten beskriver hvordan HMS Dictator, et gigantisk britisk krigsskip, demonstrerte britisk sjømakt i Lyngør i 1812. Senere kan vi lese at Norge sultet på grunn av britiske kornblokader, til tross for at Norge ikke var militært viktig. Hvordan tror du slike hendelser – der en stormakts militære styrke direkte påvirker dagliglivet til en mindre nasjon – former forholdet mellom land over tid, og hvilke lærdommer kan vi trekke fra dette om maktbalanse i verden?
- Det britiske imperiet ble bygget av ulike grunner, som handel og fortjeneste (f.eks. i India og opiumskrigene i Kina), militære årsaker (Sør-Afrika), og til og med som straffekoloni (Australia). Teksten nevner også «hensynsløs kolonisering» og at «sjørøveri» bidro til finansieringen. Hvordan påvirker disse varierte og til dels brutale motivasjonene vår forståelse av imperiebyggingen? Diskuter om historien om imperiet kan fortelles som kun en suksesshistorie, gitt de forskjellige drivkreftene og konsekvensene.
- Teksten bruker Anton Tsjekhovs analogi om at et skytevåpen i første akt må avfyres før stykket er over, når den diskuterer våpenkappløpet mellom Tyskland og England før første verdenskrig. Tror du at stor satsing på militær opprustning uunngåelig fører til konflikt, eller kan det også bidra til å opprettholde fred? Bruk eksempler fra teksten til å underbygge argumentet ditt, for eksempel Royal Navys dominans som en stabiliserende eller destabiliserende faktor i ulike perioder.
- Selv om det britiske imperiet formelt ble oppløst, har Storbritannia fortsatt stor kulturell innflytelse i dag, blant annet gjennom det engelske språket, musikk, litteratur og idrett. Hvilken sammenheng er det mellom denne vedvarende kulturelle makten og den militære og økonomiske makten britene hadde i imperietiden? Diskuter om det er mulig å nyte den kulturelle arven uten å anerkjenne den maktbakgrunnen den stammer fra.
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Kennedy, Paul (1987). Rise and Fall of the Great Powers. Random House
- Nordberg, Nils Håkon (2005). Nordmenn i krig – fra vikingtid til verdenskrig. Damm.
- Sears, Stephen W. (2017). The British Empire. Horizon.
- Snow, Dan (2010). Empire of the Seas. TV-serie. BBC.
- snl.no/storbritannia
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og drøfte konsekvenser for mennesker og samfunn i land og områder som ble kolonisert
Kompetansemål: Drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?