Kontekst for temaet
På hvilken måte har olje preget verdenshistorien de siste 150 år, og hvordan har det seg at Norge som oljenasjon har unngått alle fellene som mange andre oljerike nasjoner har falt i?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hvilket år ble det første oljefunnet gjort på norsk sokkel?
- På side 170 kan du lese at «den verden vi kjenner i dag ikke ville vært mulig uten olje». Forklar hva som menes med det.
- I hvilket land begynte den første letingen etter olje?
- Hva ble oljen som ble hentet opp brukt til?
- Da oljen først ble brukt til å drive motorer begynte oljemagnaten John D. Rockefeller å kjøpe opp alle konkurrentene i USA. Hvordan svarte amerikanske myndigheter på denne monopoliseringen?
- Hvilke konsekvenser fikk det for Midtøsten etter første verdenskrig at det var blitt funnet olje der?
- Hvilken betydning hadde olje for de strategiske beslutningene under andre verdenskrig? Gi konkrete eksempler.
- Gi eksempler på at olje spilt en rolle i konflikter i Midtøsten i etterkrigstiden.
- For mange stater som blir rike på olje skaper denne ressursen først og fremst problemer. Gi noen forklaringer på hvorfor det er slik.
- For Norge har oljen derimot bidratt til å øke hele landets velferd. Hvordan har Norge sluppet «ressursforbannelsen»?
- Les begrepene under overskriften Forklaring på begrepene. Diskuter kort om vi ser noen av disse tendensene i Norge i dag.
- Søk på nett og finn eksempler på andre oljerike land der disse tendensene gjør seg gjeldende.
- Reflekter kort over hvordan verden og Norge vil se ut «etter oljen». Hvordan skal vi erstatte olje som drivstoff og materiale til plastprodukter?
Dybdeoppgaver til temaet
- I dette kapitlet har du hørt om ressursforbannelse, hvite elefanter, petromani, kuwaitisering og hollandsk syke. Lag en tabell med en kolonne for hvert fenomen, og finn ut hvilke oljerike stater som har vært rammet av disse fenomenene. Kan det påstås at Norge også er rammet, hvorfor eller evt hvordan har vi unngått å bli rammet?
- Nordsjøen og Barentshavet er områder der jusen er avklart angående rettigheter.
Går vi eksempelvis til Sør-Kinahavet, er diskusjonene om havområder langt mer eksplosive, Årsaken er at man ikke er enige om hvilke prinsipper som skal gjelde, samt at den mektigste aktøren – Kina – ikke godkjenner dommer i den internasjonale havrettsdomstolen som går mot dem.
Hva hindrer våre naboer russerne å ta seg til rette i Barentshavet på samme måte? Hva hindrer Storbritannia å forsyne seg med norske oljefelter, et land som jo er mye sterkere enn Norge militært? - Det har vist seg at konfliktsituasjoner kan bli mye mer intense i tilfeller der områder/kolonier forsøker å løsrive seg dersom disse områdene har store naturrikdommer. Norge var i 1905 ikke kjent for store ressurser, dette var før vannkraften og senere oljen skapte to industrieventyr i landet vårt.
Hva tror du ville skjedd om Norge var rikt allerede i 1905? Ville svenskene ha tvunget oss inn i unionen igjen? - Tilsvarende kranglet Norge med Danmark om Grønland i 1930-årene. Vi hadde den såkalte Grønlandssaken, der norske fangstfolk plantet det norske flagget på Grønland i 1931, og senere fikk den norske regjeringen med seg på at dette var en god idé. Saken gikk helt til den internasjonale domstolen i Haag, som Norge tapte. Grønland har vært dansk uten disputt siden. Hva ville skjedd dersom Grønland hadde store naturressurser i 1930, ville dette kunne skapt krig mellom Norge og Danmark på det tidspunktet? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Kennedy, Bruce (2020). History 101: Oil and the Middle East. ITN Productions. Netflix.
- Kennedy, Bruce (2020). History 101: Plastics. ITN Productions. Netflix.
- Lund, Ellen Cathrine (2021). Episode Norges vei til rikdom: Olje, ikke gull før 2000. Norges vei til rikdom. Podcast-serie. Norgeshistorie.no/NRK. Hentet herfra: https://radio.nrk.no/serie/norgeshistorie
- Rhodes, Richard (2018). Energy – A human history. Simon and Schuster. New York.
- Skjeldal, Gudmund og Berge Unni (2009). Feber – Historia om norsk olje og gass. Cappelen Damm.
- Sætre, Simen (2009). Petromania. Kagge Forlag.
- Ryggvik et al (2020). Norsk oljehistorie. Snl.no
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger
Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?