Kontekst for temaet
Mennesker har alltid migrert. I dette temakapitlet sammenligner vi de utfordringene nordmenn har møtt som innvandrere med de utfordringene vi ser i dagens multikulturelle samfunn.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- I hvilket århundre kom den største migrasjonsbølgen fra Norge til USA?
- Hva vet du om forholdene i Norge, politisk, sosialt og økonomisk på samme tid?
- Hvilke grupper i samfunnet var det som i størst grad emigrerte til USA fra Norge på 1800-tallet.
- Hva menes med at norske immigranter til Brooklyn levde i parallellsamfunn?
- Beskriv med egne ord utfordringene norske immigranter i Brooklyn opplevde på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
- I avslutningen av kapitlet kan du lese at «I dagens USA er det ikke lenger norsk-amerikanere som er de sist ankomne og som utgjør de nedre sjiktene av samfunnet sosioøkonomisk sett.» Hvilke grupper er det i dag?
Dybdeoppgaver til temaet
- Multikulturalisme kan gjøres til en styrke. Mangfold kan være en god ting, hvis vi forholder oss til hverandre med respekt og nysgjerrighet. Men hva skal til for at en multikulturell nasjon ikke blir som Bosnia eller Libanon? Hva er farene, og hvordan motvirker man dem?
- Les mer om innvandring til Norge på SSB.no sine sider -> klikk her
- Teksten beskriver hvordan synet på hva en «nordmann» er, har endret seg over tid, og nevner at norskhet i dag defineres mindre av gener. Hvordan tror du historien om nordmenn som selv var «nye landsmenn» i USA, kan bidra til en bredere forståelse av hva norsk identitet innebærer i dagens mangfoldige Norge?
- Nordmenns utvandring på 1800-tallet var ofte drevet av «push-faktorer» som trange kår i jordbruket og «pull-faktorer» som gratis jord i USA. Diskuter hvordan lignende «push- og pull-faktorer» kan observeres i dagens migrasjonsmønstre til Norge, og hvilke lærdommer vi kan trekke fra historien om nordmenns egne migrasjonserfaringer.
- Mange norske innvandrere i Brooklyn på 1900-tallet levde i «parallellsamfunn» og møtte utfordringer som fattigdom og tilpasning. Teksten nevner også at innvandrere i Norge i dag kan benytte strategier for å bevare egen kultur. Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom de utfordringene norske immigranter møtte da, og de som minoriteter i Norge kan oppleve i dag?
- Teksten beskriver hvordan enkelte nordmenn i Brooklyn utviklet fordommer og rasisme mot andre etnisiteter, og at fordommene mot innvandrergrupper har skiftet over tid i USA. Hva forteller dette oss om menneskers innebygde skepsis til det ukjente og behovet for gruppetilhørighet, og hvordan kan bevissthet om dette bidra til å forebygge fordommer i samfunnet?
- Den norske sjømannskirken og andre hjelpeorganisasjoner var viktige møtepunkter og støttesystemer for norske sjøfolk og innvandrere i Brooklyn. Hvorfor er slike støttenettverk og fellesskap så viktige for mennesker som etablerer seg i et nytt land, og hvilken rolle spiller lignende organisasjoner for innvandrere i Norge i dag?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
- Gotaas, T og Kvarsvik R (2010). Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn. Spartacus Forlag. Ebok.
- Torsen, H. og Furuseth T. (1992). Det industrielle gjennombrudd 1840-1914. Norsk historie. TV-serie. NRK. Hentet herfra: https://tv.nrk.no/serie/norsk-historie/sesong/1/episode/8
- Tvedt, Terje (2021). Verdenshistorie – Med fortiden som speil. Stenersen forlag. Ebok.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver.
Kompetansemål: Gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv
Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. Dette skal bidra til at elevene kan forstå, påvirke og mestre sitt eget liv. Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?