Kontekst for temaet
Å leve i et samfunn krever at mennesker følger regler. Men hvordan forholder man seg til de som bryter reglene? Verdenshistoriens stater har hatt mange tilnærminger til dette problemet. Her ser vi på noen av dem, og tematiserer også hvordan et system som det norske er resultat av en lang utviklingsprosess. Hvorfor sluttet vi med tortur og dødsstraff, er ikke dette den beste måten å få folk til å holde reglene på?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Norge har generelt et lavt straffenivå og humane fengsler. Samtidig er det lite kriminalitet i Norge. Hva tror du det kommer av?
- Tidligere var offentlige henrettelser en publikumsattraksjon der store menneskemengder frivillig dukket opp. Hvorfor tror du folk ville se forbrytere henrettes?
- Kjenner du til land i verden der myndighetene gjennomfører offentlige henrettelser i dag? Har slike stater andre fellestrekk?
- I dette kapitlet får du en forklaring på hvordan kvinner kunne få seg til å ta livet av sitt eget barn. Forklar hvordan noen kunne ende som «barnemordersker»
- Mange som ble dømt som barnemordersker var antakelig uskyldige. Hvorfor ble de likevel anklaget for barnemord?
- Hvilken virkning hadde Luthers reformasjon på straffelovgivningen i Norge?
- Dødsstraff for sivile forbrytelser ble avskaffet i 1902, men senere gjeninnført. Hva var bakgrunnen for at det ble gjeninnført?
- Se på bildet av giljotinen til høyre. I billedteksten kan du lese at giljotinen var en mer human henrettelsesmetode enn andre samtidige henrettelsesmetoder. Hvilke andre henrettelsesmetoder var det snakk om?
Dybdeoppgaver til temaet
- Hvorfor skal ikke Utøyaterroristen få dødsstraff? Hva er argumenter for, hva er argumenter mot?
- Vi har gått fra ytre til indre straff på to måter. Fra å straffe i det ytre rommet og på det ytre av kroppen, til å straffe inne i lukkede rom og i menneskets indre. Men hvordan vil mennesker i fremtiden se på vår måte å straffe på. Vil de synes at vi er barbariske som sperrer folk inne, slik vi mener det var barbarisk å hugge hodet av folk?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Alnæs, Karsten (2003). Episode 7: Kniven, æren og straffen. Historien om Norge. Serie på NRK.
- Alnæs, Karsten (2003). Episode 8: En nådeløs tid. Historien om Norge. Serie på NRK.
- Sørnes, Torgrim (2016). Bøddel. Vigmostad & Bjørke. Ebok.
- snl.no/dødsstraff
- snl.no/fengsel
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt
Kompetansemål: Gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv
Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. Dette skal bidra til at elevene kan forstå, påvirke og mestre sitt eget liv. Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?