Kontekst for temaet
Et velfungerende demokrati omfavner forskjellighet og gjør det til en styrke. Dette kapitlet tar for seg holdningsendringer til seksualitet gjennom historien, og hvordan en gruppe blant oss har gått fra å måtte leve i skam og hemmelighold til i dag å kunne være seg selv.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Les om lovene mot homofili fra Gulatingsloven til Christian Vs lov. Ble straffene strengere og strengere eller mildere og mildere for homofil praksis? Hva tror du det kan komme av?
- Hva mente lovgiverne tidligere med begrepet sodomi, og hvor kommer begrepet fra?
- På side 98 står det at 1800-tallet var en tid for systematisering og vitenskapeliggjøring av verden. Hvilken betydning fikk det for synet på homofile?
- Les §213 fra 1902 på side 100. Hvilket syn på homofile gir denne straffeloven uttrykk for? Hvorfor er ikke kvinner omfattet av loven?
- Fortell kort om Kim Friele og hennes kamp for anerkjennelse og lovendring.
- Tror du det er noe sammenheng mellom religioners rolle i samfunnet og samfunnets syn på homofile? Begrunn svaret ditt.
- Siste undertittel er at «Toleranse er vinn-vinn». Hva menes med det?
Dybdeoppgaver til temaet
- I dette kapitlet har vi valgt en såkalt normativ vinkling. Det er skrevet på en slik måte at forfatternes verdier skinner gjennom veldig tydelig. Kan det være noen fordeler ved å skrive mer nøytralt? Mer deskriptivt, mer «vitenskapelig»?
- Refleksjon rundt historisk endring og personlig frihet: Teksten viser at det har skjedd en enorm endring fra Ebbe Hertzbergs tid (1884) til Bent Høies tid (2013-2021) når det gjelder aksept for homofili. Hvordan tror du folks personlige liv og valg ble påvirket av den frykten og fordømmelsen som fantes tidligere, sammenlignet med i dag? Hvorfor er det viktig å se tilbake på denne utviklingen, selv om vi har kommet langt?
- Refleksjon rundt samfunnets syn på «synd» og «trussel»: Fra Gulatingsloven til Christian den femtes norske lov ble homofili sett på som en «synd mot naturen» som kunne true hele samfunnet, og ble straffet deretter, i noen tilfeller med døden. Hvordan har dette synet endret seg til at folks frivillige seksualliv i dag defineres som privatliv? Hva kan vi lære av fortiden om farene ved å se minoritetsgrupper som en trussel?
- Refleksjon rundt aktivisme og «å komme ut»: Før 1972 levde mange skeive i hemmelighet, og organisasjoner som Det norske forbundet av 1948 opererte under stort hemmelighold. Kim Friele var en nøkkelfigur i åpen kamp for rettigheter. Hva tror du det krevde av mot å stå fram offentlig den gang, og hvilken betydning har det for samfunnet at kjente personer «kommer ut» også i dag?
- Refleksjon rundt vedvarende utfordringer og aksept: Selv om mye har endret seg, viser undersøkelser fra 2019 og 2021 at «homo» fortsatt er et mye brukt skjellsord i skolegårder, og LHBT-personer opplever diskriminering. Hvorfor tror du det fortsatt kan være vanskelig for noen å «komme ut av skapet» i visse miljøer, og hva kan du gjøre for å bidra til et mer inkluderende samfunn der alle føler seg trygge og aksepterte?
- Refleksjon rundt «Toleranse er vinn-vinn»: Teksten avslutter med budskapet «Toleranse er vinn-vinn», og nevner at velferdsstatens bærekraft avhenger av at flest mulig får bidra, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsuttrykk. Hvordan henger økonomisk velstand sammen med et tolerant og inkluderende samfunn? Hva betyr dette i praksis for hvordan vi bygger samfunnet vårt fremover?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Alnæs, Karsten (2003). Episode 4: Erotikk, lyst og lengsel. Historien om Norge. Serie på NRK.
- Anderssen, Eggebø, Stubberud, Holmelid (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Levekårsundersøkelse. Universitetet i Bergen. Hentet herfra: https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005350
- Johansen, Hanne Marie (2019). Skeive linjer i norsk historie. Samlaget. Ebok.
- Jordåen, Runar (2022). De har brudt isen her i Norden – brev til Poul Andræ 1892-1912. Nasjonalbiblioteket/Skeivt arkiv.
- Aasarød, Askild Matre (2020). Norges første homofile mann. Podcast. Nasjonalbiblioteket. Hentet herfra: https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/norges-forste-homofile-mann/
- skeivtarkiv.no
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
Kompetansemål: Gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. Dette skal bidra til at elevene kan forstå, påvirke og mestre sitt eget liv. Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?