Kontekst for temaet
Som en liten nasjon i verden har Norge og nordmenn måttet kjempe for frihet og uavhengighet flere ganger. Men vi er ikke de eneste som har vært i samme situasjon. I dette kapitlet sammenligner vi Norges og Finlands frihetskamp, og belyser hvordan de nasjonale utviklingslinjer aldri foregår i et vakum.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- I innledningen skriver vi at «Norge er et av de landene som har mest å tjene på at alle land i verden respekterer og følger det internasjonale regel- og avtaleverket som har vokst fram i det siste århundret.» Hvorfor er det sånn?
- I dette kapitelet hevder vi at Norge og Finland har lite kulturutveksling på grunn av språkforskjellene mellom Norge og Finland. Hvilke språkfamilier tilhører norsk og finsk?
- Både Norge og Finland ble tatt som krigsbytte under Napoleonskrigene. Forklar hvordan det henger sammen.
- Hvorfor tror du Karl Johan gikk med på en fredsavtale i Moss i 1814, når svenskene var både tallmessig overlegne og hadde mer krigserfaring?
- Fortell kort om unionsoppløsningen i 1905.
- Om Finlands kamp for selvstendighet skriver vi at den var «adskillig mer dramatisk og brutal». Forklar.
- Hvorfor tror du finnenes løsrivelse fra Russland ble så mye mer blodig enn nordmennenes løsrivelse fra Sverige?
Dybdeoppgaver til temaet
- Problematisere Finland som alliert med nazi-Tyskland, og deltagende i holocaust – knytte det opp mot svenskenes transport av tyske soldater – som liten nasjon gjør man det man må?
- Norge 1905, Irland 1923, Island 1944 og kanskje Skottland 2022?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Diamond, Jared (2019). Upheaval. Brown and Company. New York.
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
- Jentoft, Morten (2018). Finland 1918. Gyldendal.
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper.
Kompetansemål: Utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap: I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?