Kontekst for temaet
Som en liten nasjon i verden har Norge og nordmenn måttet kjempe for frihet og uavhengighet flere ganger. Men vi er ikke de eneste som har vært i samme situasjon. I dette kapitlet sammenligner vi Norges og Finlands frihetskamp, og belyser hvordan de nasjonale utviklingslinjer aldri foregår i et vakum.
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- I innledningen skriver vi at «Norge er et av de landene som har mest å tjene på at alle land i verden respekterer og følger det internasjonale regel- og avtaleverket som har vokst fram i det siste århundret.» Hvorfor er det sånn?
- I dette kapitelet hevder vi at Norge og Finland har lite kulturutveksling på grunn av språkforskjellene mellom Norge og Finland. Hvilke språkfamilier tilhører norsk og finsk?
- Både Norge og Finland ble tatt som krigsbytte under Napoleonskrigene. Forklar hvordan det henger sammen.
- Hvorfor tror du Karl Johan gikk med på en fredsavtale i Moss i 1814, når svenskene var både tallmessig overlegne og hadde mer krigserfaring?
- Fortell kort om unionsoppløsningen i 1905.
- Om Finlands kamp for selvstendighet skriver vi at den var «adskillig mer dramatisk og brutal». Forklar.
- Hvorfor tror du finnenes løsrivelse fra Russland ble så mye mer blodig enn nordmennenes løsrivelse fra Sverige?
Dybdeoppgaver til temaet
- Norge blir beskrevet som en «fredsnasjon» som tjener på internasjonale regler, fordi «sterke land tar seg til rette på bekostning av de små». Finland har på sin side opplevd krig og brutalitet fra mektige naboer. Diskuter hvordan historien har formet disse to landenes syn på og tilnærming til internasjonal politikk og forholdet til stormakter.
- Norge opplevde to «mirakelår» (1814 og 1905) som førte til en relativt fredelig vei mot selvstendighet. Finland, derimot, gjennomgikk en «adskillig mer dramatisk og brutal» kamp, inkludert borgerkrig og Vinterkrigen. Hvilke faktorer tror du var avgjørende for at disse to landene fikk så ulik vei til frihet?
- Etter andre verdenskrig måtte Finland føre en vanskelig «balansegang» i sin utenrikspolitikk, kjent som «Finlandisering», for å unngå kommunistisk maktovertakelse og forbli selvstendig. De avsto fra Marshallhjelpen og sensurerte kritikk av Sovjetunionen. Var dette en feig eller en klok strategi for å overleve som en liten stat ved siden av en stormakt? Begrunn svaret ditt.
- Språkforskjellene mellom norsk (germansk) og finsk (finsk-ugrisk) beskrives som en årsak til liten kulturell utveksling. Likevel hevder teksten at det er mye likhet i den «finske nasjonalforståelsen som minner om den norske, av historiske årsaker». Hvordan kan språk skille, samtidig som felles historiske erfaringer kan binde land sammen kulturelt og nasjonalt?
- Teksten sier at «seierherrene setter betingelsene og skriver historien». Hvordan kommer dette til uttrykk i Finlands etterkrigstid, spesielt når det gjelder krigserstatninger til Sovjetunionen og historien om sovjetiske krigsfanger? Hva kan denne delen av historien lære oss om makt og rettferdighet i internasjonale konflikter?
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen er laget i Teams-format, slik at du kan bruke den som en selvrettende læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Diamond, Jared (2019). Upheaval. Brown and Company. New York.
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
- Jentoft, Morten (2018). Finland 1918. Gyldendal.
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper.
Kompetansemål: Utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap: I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?