Kontekst for temaet
Hvorfor er det så mye bedre å være arbeidstaker nå enn før? Hva slags prosesser ligger bak og har formet det norske arbeidslivet gjennom århundrene?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Fortell kort om streiken til fyrstikkpakkerne og hva som ble resultatet av streiken?
- Hva er en fagforening og hva gjør den?
- Hvorfor var det spesielt voldsomme arbeidskonflikter i 1920- og 30-årene?
- I 1935 fikk vi den såkalte hovedavtalen for arbeidslivet, som førte til at partene i arbeidslivet i dag gjennomfører sine konflikter i ordnede former. Hva kalles det systemet for forhandling mellom partene som vi har i Norge?
- I USA har fagforeningene mindre makt enn i Norge. Hvorfor er det sånn, og hvilke konsekvenser har det for vanlige arbeidere i USA?
Dybdeoppgaver til temaet
- Se Sånn er Norge på NRK – episode «Frihetsmaskinen». Harald Eia snakker her blant annet om frihet fra bosser. Hva slags frihet dreier det seg om?
- NDLA: Den «røde» siden ved industrialiseringen: arbeidslivets utfordringer
- Det er over 100 år siden sist arbeidstakere fikk redusert arbeidstiden til 8 timer. I dag er det et politisk parti som går inn for å redusere til 6-timers arbeidsdag. Søk på nett og finn ut hvilket parti som foreslår det. Redegjør kort for hvordan dette partiet argumenterer for det og reflekter over hvilke konsekvenser det ville hatt om vi reduserte arbeidstiden til 6 timer.
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen finnes i Teams-format, slik at du kan bruke den som læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen akademisk.
- Lund, Ellen Cathrine (2021). Norges vei til rikdom. Podcast-serie. Norgeshistorie.no/NRK. Hentet herfra: https://radio.nrk.no/serie/norgeshistorie
- Søbye, E., Berntsen, H., Fløgstad K. og Langdal, J. (2014). Dovre faller. Gyldendal. Ebok.
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden.
Kompetansemål: Utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.
Kompetansemål: Gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap: I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.
Kjerneelementer: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?