Kontekst for temaet
Når et helt samfunn går over til nye produksjonsmetoder som under industrialiseringen på 1700- og 1800-tallet, så innebærer det enorme endringer på alle nivåer. Alt kastes rundt på. I dette kapitlet tematiserer vi som skjer og hvorfor det skjer. Og ikke minst: Hvorfor skjedde det i England først?
Repetisjonsspørsmålene til kapitlet
- Hvorfor kaller vi den industrielle revolusjon for en revolusjon når det ikke var en brå omveltning?
- På side 20 kan du lese at «mens en nordmann midt på 1800-tallet kunne forvente å bli mellom 40 og 50 år, er gjennomsnittlig levealder i dag mellom 80 og 90». Hva er årsakene til denne økningen i gjennomsnittlig levealder?
- Hvilken betydning hadde den industrielle revolusjon på maktforholdene i verden?
- Hva menes med opplysningstiden, og hva er sammenhengen mellom opplysningstid og den industrielle revolusjon?
- I hvilken bransje startet den industrielle revolusjon?
- I denne læreboka har vi lagt vekt på både geografiske og kulturelle forhold når vi skal forklare at fremveksten av den industrielle revolusjon startet i Storbritannia. Hvilke geografiske forhold nevnes og hvilke kulturelle forhold nevnes?
- Hva mener du selv er de viktigste årsakene til at den industrielle revolusjon startet i Storbritannia? Forklar.
Dybdeoppgaver til temaet
- Den engelske industrialiseringen foregikk nedenfra, med tusenvis av entreprenører som satte i gang virksomheter og fylte de nisjene og mulighetene for å tjene penger som oppsto i løpet av prosessen. Og muliggjort gjennom alle de menneskene som var frigjort fra landbruket på grunn av den revolusjonen av matproduksjon som allerede var i gang ute på åkrene og inne i fjøsene. I Sovjetunionen på 1930-tallet og i Kina fra 1958 av foregikk industrialiseringen motsatt vei, den foregikk ovenfra og ned, ved at staten fratok bøndene kontrollen over jorda si og sendte mange av dem til å jobbe i fabrikkene som ble satt opp. Hva førte dette til? Les om “tvangskollektiviseringen i Sovjetunionen” og “Det store spranget fremover i Kina”.
Quiz-spørsmål fra kapitlet
Herfra kan du laste ned en quiz om dette kapittelet. Quizen finnes i Teams-format, slik at du kan bruke den som læringsaktivitet for elevene.
Forfatternes hovedkilder for kapitlet
- Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. Cappelen Akademisk.
- Kennedy, Paul (1987). Rise and Fall of the Great Powers. Random House
- Knutsen, Gunnar W (2006). De lange linjer i historien. Cappelen Damm AS.
- Rhodes, Richard (2018). Energy – A human history. Simon and Schuster. New York.
- Tvedt, Terje (2019). Hvorfor vesten vant. Foredrag på Nasjonalbiblioteket: https://mediasite.nb.no/Mediasite/Play/337f2eb2500f4ae1aead8d0498130fe41d
Temaets tilknytning til ny læreplan i historie
Kompetansemål: Reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
Kompetansemål: Vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger
Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling – I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser.
Kjerneelementer: Historiebevissthet – Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør.
Kjerneelementer: De store spørsmål: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?